Beiting viktig for mangfoldet i tidligere Hjerkinn skytefelt
Miljøfaglig utredning har gjort en vurdering av beitebrukens betydning for naturmangfoldet på oppdrag fra Fylkesmannen. Det er en direkte oppfølging av innspill fra referansegruppa vi har opprettet i forbindelse med verneplanprosessen, som har bedt om å få utredet dette nærmere.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Rapporten fra Miljøfaglig utredning foreligger nå og konklusjonene er klare. Generelt er beitingen i området med på å skape større variasjon i naturtyper i utredningsområdet, inkludert viktige naturtyper som naturbeitemark og boreal hei. Både husdyr, villrein og moskus bidrar. Beitingen fremmer engvegetasjon, og i områder hvor dyrene beiter mye har det over tid utviklet seg semi-naturlig eng med et relativt stort artsmangfold, inkludert flere rødlistearter. Rødlisteartene finnes også i opprinnelige naturtyper i skytefeltet, men beitingen er med på å bedre forholdene og skape flere aktuelle voksesteder.
Mer utstrakt beitebruk med storfe vil øke den positive effekten, noe som skyldes at storfe beiter mindre selektivt enn sau og i større grad også beiter i våtmark, både i vannkanter og myr.
Positivt effekt også i forbindelse med revegetering
Beitebruken i området vil også bidra positivt og øke artsmangfoldet i områder som skal revegeteres som ledd i naturrestaureringen av det tidligere skytefeltet. Beiting vil blant annet bedre forholdene for ellers konkurransesvake arter som svever, fjellnøkleblom, marikåper og blåklokke.
Supplerende naturtypekartlegging
I sammenheng med dette oppdraget har Miljøfaglig utredning kartlagt i alt 30 nye naturtypelokaliteter med interessant flora. Det er videre gjennomført supplerende kartlegging av tidligere lokaliteter, hvorav fire har fått en annen avgrensning eller endret naturtype og verdi.
Rapporten omtaler totalt 39 tidligere registrerte og nye naturtypelokaliteter. Av disse er 9 vurdert som svært viktige lokaliteter (verdi A), 28 som viktige (verdi B) og to som lokalt viktige (verdi C). For de aller fleste av disse virker beite positivt inn, og for enkelte lokaliteter kan beitetrykket med fordel økes.
Skytefeltet har store naturverdier, ikke minst knyttet til kalkrike fjellområder. I tillegg finnes mange og store rikmyrer, samt en rekke rikkilder og kildemyrer. Men ifølge rapporten er de store åpne sandområdene i Grøndalen kanskje enda mer unike i en nasjonal sammenheng.
Kontaktpersonar
-
Line Andersen
Tlf: 61 26 60 71
Dokument
Faktaboks
FAKTA:
Boreal hei - Boreal hei omfatter treløse heier under skoggrensa hvor det hovedsakelig vokser dvergbusker som krekling, einer og dvergbjørk. Slike heier finnes i hele landet, men er vanligst i indre deler av Sør-Norge, særlig i områder der seterdrift har vært utbredt. Boreal hei oppsto ved at skogen ble brukt til brensel eller fjernet for å få en bedre beitemark. Rydding av kratt og skog samt husdyrbeiting om sommeren må til for å holde trærne borte. Overlatt til seg selv, gror boreal hei igjen til skog, det skjer nå mange steder. Kilde: Artsdatabanken.no.
Rødlistearter – arter som er utrydningstruede. Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Rødlistevurderingen er basert på internasjonale retningslinjer utarbeidet av IUCN (International Union for Conservation of Nature – www.iucn.org). Kilde: Artsdatabanken.no.
Verneplanprosess for skytefeltet
Stortinget vedtok i 1999 å legge ned Hjerkinn skytefelt, tilbakeføre det til naturlig tilstand og innlemme det i eksisterende verneområder. Fylkesmannen i Oppland fikk i oppdrag av overordnede miljømyndigheter å starte opp verneplanprosessen for det tidligere skytefeltet i 2013. Et verneforslag skal etter planen sendes på høring sommeren 2016. Mer info: www.fylkesmannen.no/hjerkinn.