Å få slutt på barneekteskap krever innsats ute og hjemme
Årets TV-aksjon går til Plan International Norges arbeid mot barneekteskap. I denne kronikken skriver statsforvalter og leder av fylkesaksjonskomitéen Knut Storberget og velferdsdirektør Eli Blakstad om årets tema.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Årets TV-aksjon engasjerer sterkt. Vi ser for oss kjære, små fjes og kropper - og rystes av at en jente giftes bort hvert 3. sekund. Det gir håp at pengene går målrettet til de fem landene hvor flest barn rammes. Samtidig jobbes det langsiktig i våre nærmiljøer for å hindre at mindreårige jenter hentes til slike ekteskap – og for å hjelpe barnebruder som kommer hit.
Mange av jentene mister både frihet, utdanning og helse - eller livet sitt - på grunn av tidlig graviditet og fødsel. Når millioner av barn giftes bort hvert år, går verden i tillegg glipp av klokskapen jentene representerer i det å skape verdier, tenke nytt og bygge samfunnet. Jenter utgjør halvparten av befolkningen, en ressurs vi ikke må gå glipp av.
Pandemien og andre kriser forverrer situasjonen med barneekteskap. Slike ekteskap, der en eller begge partene er under 18 år, er brudd på norsk lov og internasjonale menneskerettigheter - og FNs barnekonvensjon. I 2015 kom det 61 mindreårige gifte asylsøkere til Norge, mange fra kriserammede Syria. Noen av disse barna var gravide eller hadde med seg egne barn.
Når mindreårige gifte kommer til landet, er det viktigste at helsestasjoner, barnehager, skoler, sosialkontor, helsetjeneste både i kommunene og i sykehus ivaretar barnet og gir god oppfølgning. Noen barneekteskap er inngått som et gyldig ekteskap i opprinnelseslandet med en jevnaldrende ektefelle. Andre barneekteskap kan ligne slaveri, og aldersforskjellen mellom ektefellene kan være stor. Nå som pandemien har gjort livet verre for mange, er TV-aksjonens innsats i Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger ekstra viktig.
Enhver TV-aksjon går også til Norge. Vi som befolkning får økt kunnskap og engasjement. Når det gjelder jenter som vokser opp her, ser vi at kommunene i Innlandet er oppmerksomme på risikoen for barneekteskap. Barnehager og skoler følger familier tett gjennom god og tillitsfull dialog, også om demokrati og medborgerskap. Folkehelse og livsmestring er sentralt i kommunenes samfunnsplaner og i daglig aktivitet innenfor oppvekst og helse.
Skolen har en helt spesiell rolle fordi den ser barn hver dag og kan oppdage personlige endringer hos barn raskt. Vi vet at skolene er oppmerksomme på dette. Skolene følger også med på planer for ferie, stiller spørsmål og setter inn tiltak hvis barn ikke kommer tilbake. Det er helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for å forebygge og tilby hjelp til dem som står i fare for, eller har blitt utsatt for, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Helsestasjonene har en helt sentral rolle. Barnevernet følger opp meldinger om blant annet ufrivillig utenlandsopphold. Vi har sterke fagmiljøer, og samhandling mellom disse i kommunene er sentralt. Likevel er det slik at enkeltmennesker som står i utfordrende situasjoner ikke fanges opp. Statsforvalteren er klageinstans og tilsynsmyndighet for barnehage, skole, sosial, barnevern, helse og omsorg. Norge skal være et trygt sted å komme til – og et trygt sted å bo. Unge jenter i risikogruppa for å bli giftet bort i ung alder har en spesiell oppmerksomhet.
Mens du leste denne teksten, ble mer enn 40 jenter giftet bort. Like mange jenter som det kanskje er på skolen eller på trinnet til barnet eller barnebarnet ditt. På søndag kan du bidra til å få ned dette alt for høye tallet.