En helt spesiell mandag

16.mars 2020; en helt spesiell mandag. Dagene og ukene foran oss blir annerledes. Men vi skal komme oss igjennom dette. Store som små.

Bedriftsledere ringer banken.
Butikkeiere skal ikke låse opp døra for kunder.
Allerede nå velger enkelte – f.eks. spisesteder – å stenge selv om de kan holde åpent på spesielle betingelser. Kundene uteblir. Nå skrives permitteringsvarsler.
Politikerne samles for felles innsats. Selv de står sammen.
Bekymring for økonomi og framtida vil fort prege hverdagen. Bekymring for smitte ligger der hele tida. Vi kjenner alle noen i risikogruppa.

Mor og far – eller en av dem - går ikke på jobben.
Barna skal ikke i barnehage eller skole.

Jeg vet mange barn synes dette er rart. Noen synes det er rart med et positivt fortegn: et eventyr! I hvert fall den første dagen. For dager skal komme.
For andre; i Innlandet er det om lag 8.000 barn og unge som er spesielt utsatte - er det negativt å ikke kunne dra på skolen, i barnehagen eller til fritidsaktiviteter. Nå har de ikke lenger barnehagen og skolen som frisone. De vel 8000 ungene som bare i Innlandet ikke føler seg trygge hjemme; de skal vi ta ekstra vare på i dagene som kommer.

Vi har valgt å stenge barnehager og skoler. Vi vet det med stor sannsynlighet vil få store konsekvenser for utsatte barn og unge. Vi har snakket om at vi i denne dugnaden må passe på hverandre – selv om vi skal holde avstand.

I krisetider er det naturlig å fokusere på krisens midtpunkt, det som dreier seg om smitte og sykdom. Men det er en gruppe mennesker som daglig er i krise: Barn og unge som utsettes for vold og overgrep eller som sliter hjemme. Barnevernsansatte er like viktige som en brannmann eller en sykepleier. Derfor tok vi hos Fylkesmannen i Innlandet før helga initiativ til at barnevernsansatte må sees på som en del av samfunnskritiske bemanning, og sikres rammer som gjør videre arbeid mulig. Vi fikk forståelse for dette.

Men innsatsen for disse barna er ikke bare avhengig av det offentlige. Når vi ber innbyggere om ta en ekstra telefon, bry seg litt ekstra og være ekstra oppmerksom: ha barna i tankene. Dette gjelder alle barn. Mange velfungerende og trygge barn vil i slike tider kreve mer av oss.

Vi må i fellesskap passe på disse. Ser vi noe, hører vi noe, ja så må vi si ifra.

Kongen vår ga oss kloke råd med på vegen denne første, vanskelige og ukjente uka. Presist sa Kongen det mange føler: «Vi befinner oss i en situasjon som både er uvirkelig, fremmed og skremmende for oss alle. Vi kjenner verken igjen hverdagen vår eller verden rundt oss. Og fremdeles står vi bare ved begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av. Uvissheten gjør oss sårbare. Alvoret gjør oss engstelige. Den nye hverdagen kan gi oss en følelse av avmakt.»

Også han minnet om barna: «Mine tanker og bønner er hos dere alle nå. Hos alle barna – som kanskje er spesielt engstelige nå – og som vi må ta ekstra godt vare på.»

Det er vi voksne som har oppgaven med å ta vare på barna; med mat, klær og trygghet – men også med ord. Familier får nå informasjon, forklaringer, kommentarer og analyser om situasjonen i alle kanaler. Noen ganger bør vi skru av, og snu oss mot de minste. Være førstelinja i den viktige oppgaven det er å snakke med barna om koronasmitten, og å skape trygghet og unngå frykt. Det er ikke lett å berolige sine barn i denne situasjonen, men svar som «vet ikke» hjelper ikke. Heller ikke taushet og å skyve slike vanskelige samtaler foran seg. Redd Barna har laget noen råd om hvordan vi som voksne kan møte barna på deres premisser; blant annet:

• Gi barna fakta og informasjon på en måte som er forståelig for dem. For mye informasjon kan være overveldende for barn. Ta utgangspunkt i hva barnet selv vet, tror og lurer på.
• Gi barnet informasjon som gjør at de føler seg så trygge som mulig, men vær ærlig. De aller fleste som blir smittet av korona blir ikke særlige syke
• Vask hendene ofte – vær et forbilde. Men selv om man vasker hendene godt og gjør alt for å forhindre spredning, kan man fortsatt bli smittet. Det er aldri barnets skyld.
• Barn er opptatt av å finne forklaringer når det er noe som opptar dem eller bekymrer dem. Barn trenger derfor å kunne snakke med noen som kan gi tydelig og ærlig informasjon.
• Barn og tenåringer får informasjon fra forskjellige kilder; ikke alle er like troverdige. Barn kan ofte lage sine egne forklaringer som kan være med på å skremme andre barn.
• Det er lett å glemme at barn tar innover seg alt hva foreldre sier og trekker egne konklusjoner. Voksne må passe på hva man sier til hverandre i nærheten av barn.
• Barn trenger å høre hva som gjøres for å hjelpe og for å stoppe viruset. Land over hele verden gjør alt de kan for at viruset ikke skal spre seg.
• Barn håndterer vanskelige situasjoner bedre når de vet hva de kan selv bidra med. Snakk om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å ikke bli smittet og for å ikke smitte andre.

Vi voksne kommer langt med sunn fornuft og Redd Barnas råd i samtalene med barna. Barna er stadig vår viktigste ressurs for framtida. Det kommer dager etter denne spesielle mandagen, denne spesielle uka, og disse spesielle månedene.

Vi kommer til å ta hverdagen tilbake.