Flere innsigelser til reguleringplaner for E6 Roterud – Storhove med avlastningsvei

E-6
E-6 Foto: Anne Kathrine Fossum / Statsforvalteren i Innlandet.

Statsforvalteren er enig i de hovedgrep som er nye etter kommundelplanene som ble vedtatt i 2013 og 2018, men mener at det gjenstår en god del arbeid med planen for å sikre at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 06.09.2021

Planforslaget er omfattende og komplekst og berører mange viktige samfunnsinteresser utover det å bygge vei.

Prosjektet er tidligere behandlet gjennom to kommunedelplaner der begge planer ble vedtatt etter mekling. Det er kommunedelplan E6 Biri-Vingrom vedtatt i 2013 og kommunedelplan E6 Vingrom-Ensby vedtatt i 2018.

Det er tre saker som har vært på høring nå; E6 i Lillehammer, E6 i Gjøvik og avlastet vei gjennom Lillehammer. Disse er behandlet som separate saker, men har også en gjensidig sammenheng som må sikres og ivaretas i planprosessen.

Forholdet til kommunedelplanene og planprogrammet

Planforslagene som nå er fremmet følger delvis kommunedelplanene, men avviker også fra disse på vesentlige punkter. Planforslagene er i hovedsak i tråd med planprogrammet som ble godkjent, men deler av forslaget innebærer også avvik fra det.

De store endringene fra kommunedelplanen er en ny kryssløsning ved Vingrom og en annen brotrase over Lågen. Statsforvalteren slutter seg her til de løsninger som er valgt for kryss på Vingrom og bro over Lågen, men har flere konkrete krav til utforming av løsning. Noe som er tydeliggjort gjennom innsigelser.

Berørte statlige interesser

Strekning fra Roterud til Storhove omdisponerer mye dyrka mark. Endring av veitrase fra Vingrom fører til vesentlig økt beslag av dyrka mark. For hele strekningen er også strandsonen og vassdrag berørt. Statsforvalteren mener at kunnskapsgrunnlaget er for svakt og at de foreslåtte løsningene ikke ivaretar disse verdiene godt nok.

Også i forhold til naturreservatet gjenstår en del arbeid i reguleringsplanene. Både for naturreservatet og for vassdrag skal tiltakene behandles etter annet lovverk før planen kan vedtas og gjennomføres.

Samordning av statlige myndigheter

Samordningen mellom statlige myndigheter har foregått parallelt med prosessen. I sluttfasen har det vært gjennomført samordningsmøter for å sikre at statlige myndigheter er samordnet og ikke skaper unødvendige utfordringer i det videre planarbeid. Statlige myndigheter er i all hovedsak samstemt om de endringer som er foreslått og som avviker fra kommunedelplan på strekningen Vingrom-Storhove. Det er støtte til de nye forslagene om et kryss nord for Vingrom og en ny bruløsninger over Lågen. 

De statlige myndighetene har imidlertid en del krav til utforming av tiltak, spesielt på denne strekningen. Flere har merknader til vassdrag og strandsone, i tillegg er det flere sektorinteresser som skal ivaretas ved vegbygging som gjør saken omfattende og kompleks. Dette gjør at antall innsgielser samlet sett er svært mange.  

Samordning av statlige innsigelser

Samordning av statlige innsigelser til kommunale planer er en fast ordning som innebærer at innsigelser fremmet av statlige myndigheter kommer samordnet fra Statsforvalteren til kommunen. Samordningen innebærer også at Statsforvalteren under planprosessen legger til rette for dialog med partene med sikte på å samordne innsigelsene fra statlige myndigheter slik at det kan gjennomføres mest mulig effektive planprosesser.

Planfasen etter at innsigelse er fremmet påvirkes ikke av ordningen, men kommunen og innsigelsesmyndighetene oppfordres til å arbeide aktivt for å avklare innsigelser lokalt. Statsforvalteren kan også i denne fasen ta en aktiv rolle i å tilrettelegge for dialog. Dersom partene ikke kommer til enighet legges saken fram for mekling.

Forholdet til andre lover

I noen tilfeller må sektorinteresser behandles etter annet lovverk før planer kan vedtas og eller gjennomføres. Dette gjelder for områder som er vernet etter naturmangfoldloven hvor inngrep må behandles etter naturmangfoldloven før reguleringsplan kan vedtas. Det gjelder for vassdrag der tillatelse er nødvendig før tiltak kan iverksettes. Og det gjelder for tiltak som berøres av forurensningsloven.

Regelen er slik at endringer skal behandles etter strengeste lovverk først.

Innsigelse til kommunale plansaker

En innsigelse er en innvending mot en kommunal plan, som medfører at planen ikke kan vedtas slik den er. Flere statlige aktører har myndighet til å fremme innsigelser til planer som er i strid med ulike statlige føringer.

Statforvalterens rolle i arealplansaker

Statsforvalteren har flere roller i arealplansaler:

  • Ivareta sektorinteresser på de områder vi har et fagansvar. I plansaker vil det bl.a gjelde naturmangfold, verneverdier, jordvern, klima, vassdrag, forurensning, folkehelse, barn og unge. Dersom kommunale planer strider med interesser statsforvalteren skal ivareta kan vi fremme innsigelse.
  • Samordning av innsigelser fra statlige regionale myndigheter (se egen faktaboks)
  • Mekling gjennomføres deres det gjennom planprosessen ikke finnes omforente løsninger som ivaretar de ulike hensyn i planen på en god nok måte. Da vil det være uløste innsigelser. Meklingen gjennomføres av en represerntant fra Statsforvalteren som da går ut av rollen som sektormyndighet og inn i en rolle hvor oppgaven er å bidra til å finne omforente løsninger mellom planeier og berørte sektorinteresser som ikke er løst gjennom planprosessen.