Klimatilpasning

For Innlandet fylke er det forventet at gjennomsnittstemperaturen øker fram mot år 2100.  det vil bli varmere vintre og økt nedbør.  Et varmere vær vil også tilsi økt fare for skogbranner og tørke.

Klimaendringene vil påvirke natur og samfunn både på kort og lang sikt. Samfunnets fremtidige sårbarhet for klimaendringer avhenger både av hvordan klimaet endrer seg og hvordan samfunnet endrer seg. Så langt går dette i negativ retning.

Digitaliseringen av samfunnet har skapt nye avhengigheter, og derav sårbarheter, som lett påvirkes av klimaendringene. I kommuneplanenes samfunns- og handlingsdel, samt andre relevante planer, bør kommunene basert på lokale forhold, vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, natur- og kulturmiljø, befolkningens helse, samt forutsetninger for berørte næringer, og hvordan dette skal følges opp.

Kommunene har etter plan- og bygningsloven en særlig viktig rolle som planmyndighet, og skal i sine planprosesser legge til rette for at berørte myndigheter deltar og bidrar aktivt.

Statsforvalteren, skal som del av arbeidet med samfunnssikkerhet vurdere ulike trusler klimaendringer har mot liv, helse og materielle verdier, samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur i planer for utbygging. Statsforvalteren skal bidra til at en på lokalt og regionalt nivå er forberedt på å håndtere hendelser som flom, skred, skogbrann, ekstremvær m.m.

Klimatilpasning

• Klimatilpasning skal bygge på det overordnede prinsippet om bærekraftig utvikling etter plan- og bygningsloven.
• Kommunene skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko og sårbarhet.
• Regional og kommunal planlegging er viktige virkemidler for å tilpasse samfunnet til kommende klimaendringer.
• Føre-var-prinsippet: I arbeidet med klimatilpasning skal høye alternativer fra de nasjonale klima framskrivningene legges til grunn når konsekvensene av klimaendringene vurderes
  
  (DSB’s klimaveileder)

Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser.

Allerede i kommuneplanens samfunnsdel skal man inkludere en overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier.

Som kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser kan man bruke klimaprofilen for fylket som vi kan finne på klimatilpasning.no  som er utarbeidet av Miljødirektoratet. Denne er fortsatt inndelt i Hedmark og Oppland, og sammenstillingen av disse to til Klimaprofil Innlandet er hentet fra FylkesROS. Beregningene i denne, gjelder endringer i fra perioden 1971-2000(dagens klima) og til perioden 2071-2100(slutten av århundret).

En klimaprofil sier noe om dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer.

Årstemperaturen til år 2100

Denne beregnes å øke med 4,5 grader Celsius, og med størst økning vinterstid og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1-2 måneder.

• Vinter - ca. 5,0 °C
• Vår - ca. 4,5 °C
• Sommer -ca. 3,5 °C
• Høst - ca. 4,5 °C

Årsnedbør

Årsnedbøren har man beregnet til å øke med 15-20%, med størst økning om vinteren og våren. Episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og i hyppighet.

Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med 20 %. Gjennomsnittlig årlig vannføring vil øke, fordi nedbøren øker. Høyere temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjonen, snøsmeltning og fordampning. Endringene i vannføring i en bestemt sesong kan derfor bli store.

Infrastruktur og bygg representerer store materielle verdier, og samfunnet er avhengig av at infrastrukturen fungerer. Mye av infrastrukturen er utsatt for vær og vind og vil være sterkt utsatt i et endret klima.

Overvannshåndtering

Vi må forberede oss på mer intens nedbør og flere regnflommer.  All arealplanlegging og utbygging må ha som må å redusere og forebygge skader og kostnader som følger av dette. Prosessveileder for overvannshåndtering (miljødirektoratet.no) gir oversikt over alle stegene i overvannshåndtering fra planlegging og konsekvensvurdering til gjennomføring og oppfølging.