Klimatilpasning tema på KS sin høstkonferanse
«Det haster» var tema på høstkonferansen til Kommunenes Sentralforbund (KS). Statsforvalteren i Innlandet var invitert for å snakke om hvordan man skal tilpasse seg et klima i endring og hvordan kommunene kan være i forkant på klimatilpasning.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Villere, varmere og våtere
Kommunene har en avgjørende rolle når samfunnet nå må tilpasse seg stadig våtere og varmere vær. FNs nyeste klimarapport, nummer seks i rekken (se faktaboks), konkluderer nå at det direkte relasjon mellom økte globale temperaturer og omfanget og frekvens av varmebølger, ekstremnedbør og tørkeepisoder. Dette gjelder alle regioner, også vår egen. Naturfare og ekstremvær er ikke noe nytt for oss i Innlandet, men rapporten påpeker nå at både omfanget av hendelsene og hvor ofte de forekommer vil øke. Vi må derfor forberede oss på at risikoen for oss fremover vil øke.
Tilpasning til et endret klima
Klimatilpasning handler om både å forstå konsekvensene av hva et endret klima vil bety for oss, samt å iverksette tiltak for å redusere skadene som kommer med det endrede klimaet. Kommunene gjør en veldig viktig jobb ved å legge klimatilpasning til grunn for sine planer for samfunnsutvikling inn i fremtiden. Det finnes allerede mange hjelpemidler og mye kunnskap på området. Det er kommunen, som planmyndighet, som må gjøre om denne kunnskapen til lokale strategier og tiltak for å begrense de negative konsekvensene av et endret klima.
Kontaktpersonar
-
Simen Dølgaard
Tlf: 62 55 11 11 / 99 58 48 72
6. hovedrapport fra FNs klimapanel (2021-2022)
FNs klimapanels sjette hovedrapport regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk.
Rapporten inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om vitenskapelige, teknologiske og sosioøkonomiske aspekter ved klimaendringer, virkninger og framtidig risiko, samt tiltak, løsninger og virkemidler for klimatilpasning og utslippsreduksjoner.
Sjette hovedrapport bruker flere typer utslipps- og utviklingsscenarioer til å undersøke hvor mye mennesker bidrar til framtidige klimaendringer, gitt usikkerhet rundt befolkningsvekst, økonomisk utvikling, og utvikling av nye teknologier.
Scenarioer for fremtidige sosiale og miljømessige forhold brukes også til å studere hvordan klimaendringer kan påvirke ulike framtider.
Rapporten gir ikke anbefalinger om klimapolitikken, men gir vitenskapelig informasjon som er relevant for politiske valg ved å belyse muligheter og konsekvenser knyttet til alternative klimapolitiske valg på globalt og nasjonalt nivå