Informasjonsskriv nr 7/2019

Fylkesmannen har gjennom klagesaker og henvendelser blitt gjort kjent med at flere kommuner har organisert seg slik at andre deler av kommunen enn Nav-kontoret fatter vedtak etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Dette gjelder i hovedsak flyktningtjenesten. Dette har bl.a. fått utslag i feil anvendelse av loven ved etablering av flyktninger i kommunen. Fylkesmannen viser i den forbindelse til at det foreligger begrensninger i lov knyttet til hvem som har myndighet til å fatte vedtak etter sosialtjenesteloven.

Det fremgår av sosialtjenesteloven § 3 at «[k]ommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ […]». Videre følger det av lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) § 13 at tjenestene som er regulert i sosialtjenesteloven skal ligge til Nav-kontoret, som en del av minimumsløsningen. Det er med andre ord kommunen som har ansvaret for tjenestene etter sosialtjenesteloven, men Nav-kontoret som skal gi dem. Dette har sammenheng med at tjenestene etter denne loven skal være forsvarlige. For å kunne yte en forsvarlig tjeneste må kontoret ha kontroll på og styre tjenesten. Det innebærer å sikre en forsvarlig saksbehandling fra en henvendelse mottas til et vedtak fattes. Nav-kontoret har vedtaksmyndigheten, og denne kan ikke delegeres til andre personer, organer eller andre som er organisert utenfor Nav-kontoret. Et unntak fra dette er i de tilfellene det er inngått et interkommunalt samarbeid.

Fylkesmannen mener at det er positivt med et samarbeid mellom Nav-kontoret og andre deler av kommunen ved utarbeidelse av vedtak, så lenge dette skjer innenfor rammene av taushetsplikten. Det er imidlertid Nav-kontoret som formelt sett skal fatte vedtak etter sosialtjenesteloven.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål knyttet til dette brevet.