Statsforvalteren i Oslo og Viken på befaring i stormområdene

Underveis møtte vi berørte grunneiere, representanter for næringen, entreprenører og representanter for kommunal skogforvaltning.

Fra landbruksavdelingen hos Statsforvalteren deltok Nina Glomsrud Saxrud (landbruksdirektør), Helge Nordby (seksjonssjef), Olav Granheim (fylkesskogmester) og Jan Egil Nygaard (fylkesskogmester).

Langsiktige ettervirkninger

De berørte skogeierne var selvfølgelig opptatt av å berge tømmeret best mulig. Men det som berørte dem mest var de langsiktige endringene stormfellingene medførte i de opprinnelige planene de hadde lagt for forvaltningen av eiendommene framover.

I løpet av timer ble langsiktighet forvandlet til akutte redningsoperasjoner som gir øyeblikkelige, men reduserte, inntekter.  Framtidige investeringsplaner på egne eiendommer må endres, og i en del tilfeller legges bort.

Grunneierne var selvsagt takknemlige for den støtten som gis, men gav også uttrykk for at den i størst mulig grad skulle gi varige verdier på gården, det vil si til utbygging av veinettet heller enn til driftsstøtte.

Prøver å redde verdier

Næringen, i samarbeid med den kommunale skogforvaltningen, måtte akutt lage et opplegg for best mulig å håndtere situasjonen. 

Primært ønsket alle berørte å få ut eget stormfelt tømmer fortest mulig.  I praksis innebar fortest mulig den tiden det tar å få tak i et driftsapparat, og deretter å bli satt inn i en prioriteringsrekkefølge. 

Til tross for imponerende respons fra driftslagene som valgte å flytte maskineriet inn i stormområdene, så er det for få driftslag tilgjengelig. Veinær stormskadd granskog ble prioritert, noen skogeiere måtte dermed finne seg i å bli satt på vent på foreløpig ubestemt tid.

Sannsynligvis berger tømmeret seg kvalitetsmessig - og unna granbarkbilla - gjennom 2022, fordi trærne fortsatt har jordkontakt via rotveltene.

Driftsforhold og god infrastruktur er avgjørende

Et gjennomgående problem er sviktende infrastruktur, både mangel på skogsbilveier og også på traktorveier i terrenget.

Noe kan utbedres hurtig, men det normale er at slikt tar tid i påvente av saksbehandling og tilgjengelige maskinentreprenører. Den kommunale skogforvaltningen bidrar til at dette skal gå hurtigst mulig, men samtidig skal et regelverk ivaretas. 

Det som er heldig oppe i det hele, er at det er gode driftsforhold med lite snø og solid tele som gir atkomst til en del veiløse arealer. Men nå ligger det titusenvis av kubikkmeter med tømmer på velteplasser i skogen som venter på bilveiutbedringer eller barmark før det kan sluttransporteres ut med tømmerbiler.

Oppfølgingen vil fortsette i lang tid framover

For Statsforvalteren var dette en svært nyttig dag som gav oss enda bedre innsikt i skadeomfanget, og særlig hvordan det arbeides i skadeområdene. 

Det som naturligvis gjorde et særlig inntrykk var tilbakemeldingene fra hvordan berørte skogeiere har det, både rent materielt og også psykisk.  Det er ingen tvil om at enkelte har fått en ny helt ny hverdag for lang tid framover. 

Vi bruker tilbakemeldingene som et nyttig bakteppe i det kontinuerlige arbeidet vårt med å følge opp situasjonen videre.

Les mer om omfanget og arbeidet med stormskadene i vår nettsak med samlet informasjon.