Samhandling og matglede

Artikkelen er del av en serie om korpsmedlemmenes erfaringer og anbefalinger fra prosjektet.

Matgledekorpset samarbeidet med åtte institusjoner i Oslo og Viken i 2021. Et av medlemmene i Matgledekorpset er Wenche Hammer. Hun har bred bakgrunn som sykepleier fra kommunehelsetjenesten. Hun har vært med på å starte nettverk for ernæring i Østfold ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Viken Østfold. I perioden som ansatt ved USHT, ledet hun også læringsnettverk i Forebygging av underernæring i Østfold.

Gjennom besøksrunder til de utvalgte institusjonene i prosjektet, har korpset sett stor variasjon i måter å arbeide på. – Kommunene som ble plukket ut, meldte interesse og ønsket ideer fra Matgledekorpset. Vi har hatt mål om å inspirere og få et bilde av utfordringene, sier Hammer og forteller at noen institusjoner har snudd opp ned på sine prosesser etter besøkene.

Samhandling mellom kjøkken og helse

Klare mål og bevisst oppfølging i institusjonen er noe av det hun peker på, fordi arbeid med ernæring og matglede er en langvarig prosess. – På besøksrundene så vi forskjeller i hvordan kjøkken og helse samhandler. Noen steder var kjøkkenet tett på avdelingene med hyppig dialog. Det handler om å se helheten, kjenne beboerne. Noen har behov for spesialtilpasset kost, andre er i livets siste fase. Å ha rom for nærhet og samhandling mellom kjøkken og helse, og ressurser til å ha daglig dialog er viktig her, sier Hammer.

Hun trekker også frem viktigheten av å avklare hvilket handlingsrom kjøkken og avdeling har ovenfor hverandre. – Hva har helsepersonell og kjøkken muligheter til? Her må det være en god prosess fra ledelsen med tydelige føringer på hva man vil med driften. Hvordan ser den konkrete vakten ut for den ansatte, og hva betyr dette i praksis for ernæringen og matgleden til den enkelte pasient? Er det anledning til å sitte ved pasienten under hele måltidet, uten at det går på bekostning av andre ting? For eksempel kan bruk av matverter til dette være en god ide i en travel hverdag, forteller hun.

Alle har rett på en god opplevelse av måltidet

- Noen bør kanskje få lov til å være på rommet sitt og spise, fordi pasienten har utfordringer med for eksempel hosting eller selve spisingen. Da kan det være hyggelig å komme ut til de andre etterpå i stedet, forklarer Hammer.

Så spør hun seg hva matglede egentlig er. – Er det nok at maten ser pen og appetittvekkende ut? For å etterstrebe opplevelse av matglede hos de eldre, er det viktig at man er observant på hvorvidt pasienten er forberedt til måltidet. Har pasienten fått vært på toalettet før mat? Er pasienten uthvilt? Trenger pasienten smertestillende i forkant? Har pasienten rene tenner? Rene brilleglass? Helt grunnleggende ting for å kunne innta det gode måltidet.

Systemet og praksisen ute på avdelingene er også faktorer hun trekker frem. En systematisk tilnærming bidrar til å kartlegge den enkelte pasients utfordringer. – Med systematisk tilnærming kan vi finne ut av og eliminere faktorer som gjør at pasienten spiser dårlig, forteller hun.

Tannhelse er også viktig

Oral helse er et tema som bør få mer oppmerksomhet ifølge Wenche Hammer. – Mange bevarer sine egne tenner lengre enn tidligere, og tannhelse er viktig. Tennene trenger mer renhold, og pasienten kan ha behov for assistanse til dette. Har pasienten gode nok tenner til å tygge, og hva med svelgefunksjon? Dette må kartlegges før det settes opp ernæringsplan for den enkelte, sier hun.

Indre Østfold kommune, USHT Viken Østfold, Mysen tannklinikk (Viken fylkeskommune) og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har samarbeidet om prosjektet "Oral helse og munnstell hos eldre på sykehjem - utprøving av munnstellboks". Da Matgledekorpset var på sine besøksrunder, viste Wenche frem en slik boks. Ønsker du lese mer om prosjektet, finner du sluttrapporten her.

Hvordan arbeide med ernæring og matglede?

- Det går klart frem hva Helsedirektoratet har som mål for hvordan godt ernæringsarbeid skal gjøres. Det er også innsatsområde i Leve hele livet, kvalitetsreformen for eldre, forteller Hammer. – Ledelsen må se hvordan de ansatte jobber med tanke på ernæring og matglede. Her må ledelsen være kjent med egen praksis, helt inn til hva som dokumenteres og gjøres, sier hun.

Institusjoner som ønsker å jobbe mer med mat- og måltidsglede, bør starte med å se på egen praksis. – Ledelsen må være godt nok kjent med hva slags kunnskap helsepersonellet har når det gjelder kartlegging og vurdering av ernæringstilstand. Se på hvordan kartlegging gjøres, hvordan tiltaksplaner ser ut og om disse følges i hverdagen. Blir planene evaluert? Følger denne type dokumentasjon med pasienten når pasienten skifter omsorgsnivå? Trenger helsepersonellet faglig påfyll? Og hvordan samarbeider kjøkken, helse og lege med hverandre i dag? Og hva med pårørende og frivillige, spør Hammer.

Her peker hun samtidig på politisk forankring gjennom planverk og strategier. – Mange kommuner har ikke dette politisk forankret, og det er ofte en lang prosess. Men når ting er politisk vedtatt er det mye enklere, sier hun og anbefaler interesserte i å søke råd hos institusjoner som har lang erfaring med disse tingene. USHT Viken Østfold kan bistå med kontaktopplysninger ved behov.