Håndtering av privateide døde dyr og døde hester
Dyreeiere som ønsker tillatelse til nedgraving av store kjæledyr, og særlig fritidshester, tar ofte kontakt med Statsforvalteren.
Man trenger ikke søke til Statsforvalteren om nedgraving av enkeltdyr av hester eller andre store dyr. Dyreeier er selv ansvarlig for å håndtere dyret på en forsvarlig måte, basert på de råd som gis fra myndighetene.
Under får du informasjon om hvordan døde privateide dyr (kadaver) bør håndteres, og hvilken rolle Statsforvalteren har i slike saker.
Forurensningshensyn
Et dyr som er gravd ned kan forurense omgivelsene sine. Når kadaveret brytes ned kan man få uønskede bakterier i nærliggende drikkevannskilder eller vassdrag. Nedbrytingen kan også medføre uønsket lukt som kan gi plager for omgivelsene.
Lovgrunnlaget på forurensningsområdet for håndtering av kadavre er forurensingsloven § 7 første ledd, som er den generelle plikten til å unngå forurensning.
Kadaveret skal som hovedregel leveres til destruksjon
Dersom dyret ikke skal benyttes til menneskemat eller til et bestemt formål, defineres den som avfall. Avfall skal leveres til et godkjent mottak (destruksjon).
Ta kontakt med destruksjonsanlegget for informasjon om henting/håndtering av kadaver etter avliving. Løsningen med å levere kadaveret til destruksjon skal fortrinnsvis benyttes.
Nedgraving av egne dyr
I særskilte tilfeller kan det gjøres unntak fra kravet om at dyr skal sendes til destruksjon, ved at kadaver etter privateide hester eller kjæledyr graves ned på egen eiendom dersom det ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, jf. forurensningsloven § 8 tredje ledd.
Dette kan være aktuelt dersom kadaveret befinner seg i et fjerntliggende område, eller når andre særskilte forhold tilsier at kadaveret ikke kan hentes ut og destrueres på annen forsvarlig måte, og alle nødvendige tiltak er truffet for å unngå eventuell risiko for forurensninger.
Vi gjør oppmerksom på at det ikke er ønskelig med en utbredt praksis med nedgraving av store døde dyr siden det kan utgjøre en fare for forurensning, bl.a. forurensning av drikkevannskilder og vassdrag, luktulemper, ol..
Nedgravingen må gjøres sånn at det ikke utgjør noen forurensningsrisiko eller at andre dyr kan grave opp kadaveret. Dyreeier må selv vurdere om stedet for nedgravingen er egnet med tanke på miljøforurensning.
Ikke behov for avklaring fra Statsforvalteren om at stedet for nedgravingen er egnet med tanke på miljøforurensning
Statsforvalteren behandler ikke søknader om håndtering av enkeltdyr av hester eller andre store dyr. Dyreeier er selv ansvarlig for å håndtere dyret på en forsvarlig måte, basert på de råd som gis fra myndighetene.
Andre hensyn som må ivaretas
Myndigheten på området er delt mellom Mattilsynet og Statsforvalteren. Mattilsynet har myndigheten for det som omhandler smittevernhensyn og har ansvar for regelverket knyttet til animalske biprodukter. Statsforvalteren har myndighet på forurensningsområdet, herunder om krav til avfallshåndtering. Les mer om hvilke hensyn du skal ivareta for å unngå smitterisiko på Mattilsynet sine nettsider.