Kartlegging av naturtyper i 2020 – orientering til grunneiere

Hvorfor kartlegger vi naturtyper?

Målet med kartleggingen er å få på plass god stedfestet informasjon om naturen til bruk i blant annet arealplanleggingen. Det vil kunne bidra til at det er lettere å ta hensyn til naturen tidlig i slike prosesser. I tillegg kan det bidra til mer effektivitet og forutsigbarhet.

Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke om tilskudd til tiltak for truet natur og kulturlandskapet.

Hva skal kartlegges?

Miljødirektoratet har bestemt hvilke naturtyper som skal kartlegges. I 2020 skal kartleggingsområdene undersøkes for 109 ulike naturtyper, som alle er viktige for å ivareta naturmangfold. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge, mens resten er viktige leveområde for truede og nær truede arter.

Miljødirektoratet har en digital kartløsning hvor du kan se alle områdene i Norge som skal kartlegges. I kartet kan du også finne områder som er kartlagt tidligere.

Metoden for kartlegging av naturtyper har vært under utvikling de siste årene. Informasjon vi fikk om naturen gjennom de tidlige kartleggingene, kan nå tilpasses dagens beskrivelse av naturtyper gjennom en "supplerende" kartlegging. I år blir det supplerende kartlegging i områder som ble kartlagt i 2017.

Resultatene fra årets kartlegging vil bli tilgjengelig for alle våren 2021 via den digitale kartløsningen «Naturbase».

Hvordan skal områdene kartlegges?

Norconsult, Multiconsult og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter skal kartlegge områdene i Viken.

Kartleggingen vil foregå på land etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN). Ved funn av en naturtype, vil den som kartlegger notere ned observasjoner etter et fastsatt system og ta bilder av naturtypen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for å identifisere det på et laboratorium.

I tillegg til å feste til kartet hvor vi har naturtyper, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver enkelt naturtypelokalitet har. For å bestemme økologisk kvalitet, vurderes både tilstanden til naturtypelokaliteten og artsmangfoldet. Metoden for å sette økologisk kvalitet er laget av en ekspertgruppe for å synliggjøre forskjeller i økologisk kvalitet mellom lokaliteter av samme naturtype. Kvalitetsinndelingen går fra svært høy til svært lav. Slik kan vi f.eks. skille en slåttemark av svært høy kvalitet fra en slåttemark av svært lav kvalitet.

Er det spesielle hensyn som bør tas ved ferdsel på din eiendom?

All ferdsel i forbindelse med kartleggingen vil skje i tråd med friluftslovens regler om ferdsel og god ferdselskultur. De fleste kartleggingsområdene inneholder både innmark og utmark, men naturtypene som skal kartlegges er i hovedsak i utmark. I noen tilfeller vil innmark berøres, enten fordi det skal kartlegges (f.eks. hule eiker) eller fordi kartleggeren har behov for å gå langs eller krysse innmark.

Der det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med slik ferdsel eller det ikke gis samtykke til ferdsel på innmark, ber vi om at grunneier tar kontakt i forkant av kartleggingen med Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Grunneiere som har eiendom over 5 dekar innenfor et kartleggingsområde vil få informasjonsbrev i posten. 

 Vil du vite mer om kartlegging av naturtyper?

Miljødirektoratet har en egen nettside om naturtyper som svarer på spørsmål som:

• Hva er en naturtype?
• Hvilke naturtyper kartlegges?
• Hvorfor kartlegges naturtyper?
• Hvordan kartlegges naturtyper?
• Hvordan skal naturtypedata brukes i arealforvaltning?
• Hvilke områder blir kartlagt?