Generelt om pollinerende insekter

Bier

Bier omfatter honningbie, solitære bier og humler. Alle tilhører insektordenen veps. Felles for biene, er at de er vegetarianere, de lever av nektar og pollen. Proteinrikt pollen bygger larvenes kropper til voksne bier. Alle bier har forgrendede, fjærformede hår, spesialisert for transport av pollen. Andre vepser har hår uten grener, og lever ofte av andre insekter som de jakter eller parasitterer.

Humler

Humler danner ettårige kolonier med opp til noen få hundre arbeidere. Det er kun nye, befruktede dronninger som overlever vinteren. Det er kjent 35 arter av humler i Norge, hvorav seks er rødlistet.  Fire av artene er «alpine», og foretrekker derfor å leve i fjellandskap. Men mange av de resterende artene trives også godt i kjølig nordisk klima. Vi deler ofte humler inn i to grupper: langtungede og korttungede. Disse to gruppene har ulike blomsterpreferanser. I tillegg varierer størrelsen på individene både mellom og innenfor artene, fra de tidligste små arbeiderne til store dronninger. Dette betyr at til sammen er humler tilpasser pollinering av mange ulike blomsterplanter i den norske floraen.

Solitære bier

Solitære bier bor alene. Hver hunn lager sitt eget reir/yngelkammer hvor hun legger sine egg som hun samler pollen til. Flertallet av artene foretrekker å lage reir enten i soleksponert sandjord eller huller i trær. Andre kan eksempelvis benytte hule plantestengler eller tomme sneglehus. Vi kjenner arter av solitære bier i Norge, hvorav 45 er rødlistet. De er alle mer eller mindre varmekjære, og trives best i lavlandet i Sør-Norge. Størrelsen mellom artene varierer mye, fra arter større enn honningbie, til svært små arter. Mens enkelte arter har spesialisert seg på én eller få blomsterarter, foretrekker andre arter et lite antall plantefamilier. Dette gjør at de solitære biene til sammen har spesialisert seg på bestøvning av en rekke plantefamilier og slekter. Selv om de solitære biene ikke er i stand til å lage store kolonier, og gjerne flyr kortere for næringssøk sammenlignet med honningbier, kan de i enkelte sammenhenger være mer effektive som pollinatorer.

Honningbie

Alle honningbier i Norge tilhører samme art, Apis mellifera. Den danner store kolonier med 50-60 000 arbeidere som holdes i kultur i store deler av lavlandet i Sør-Norge. Den er generalist, som betyr at den kan utnytte mange ulike blomster. Fordi den er så tallrik, kan lete etter næring flere kilometer fra bolet og utnytter mange plantearter, har den stor betydning som pollinator, både av jordbruksvekster og planter i naturlige økosystemer. Honningbie regnes derfor som den viktigste pollinatoren i Norge. Den kan i liten grad etablere seg og overvintre i norsk natur, og regnes som et husdyr som krever stell. Studier har vist at bruk av honningbier ikke bare er positivt. At honningbiene er så tallrike gjør at de i områder med begrenset tilgang på blomster kan fortrenge ville bier.

Blomsterfluer

Mens alle bier (og humler) kan kalles «profesjonelle» pollinatorer, på grunn av spesielle anatomiske tilpasninger for å transportere pollen, er blomsterfluer mer for amatører å regne; de samler ikke pollen til sine larver, men spiser nektar og pollen som voksne for å skaffe «drivstoff». Fordi vi har mer enn 350 arter i Norge, hvorav mange er individrike, spiller blomsterfluene en betydelig rolle som pollinatorer i norsk natur.

Sommerfugler

Det er påvist mer enn 2300 arter av sommerfugler i Norge, hvorav 470 er rødlistet. De fleste artene besøker blomster på jakt etter nektar som voksne, og er derfor pollinatorer.

Biller

Omtrent 100 billearter oppsøker regelmessig blomster, men de fleste av disse har liten betydning som pollinatorer. Et unntak er trebukker og skarabider. Blant trebukkene besøker blomsterbukkene (34 norske arter) regelmessig blomster, og blant skarabidene er det særlig gullbassene (inkludert humlebille) som har betydning som pollinatorer. Disse artene ser ut til å foretrekke skjermplanter og rosa/lilla kurvplanter som tistler og knoppurt.