Kunstgressbaner får strengere krav

Over 1 500 tonn gummigranulat fra norske kunstgressbaner havner hvert år i naturen. Gummigranulat er små, svarte plastholdige kuler, vanligvis lagd av gamle bildekk, og benyttes blant annet på kunstgressbaner for bedre demping mot underlaget. Gummigranulat fra kunstgressbaner er en av de største kildene til spredning av mikroplast i Norge, og kan dessuten inneholde en rekke miljøgifter som tungmetaller, PAH, ftalater og fenoler.

Klima- og miljødepartementet har vedtatt et nytt kapittel i forurensingsforskriften (kapittel 23 A) som stiller krav til utformingen og driften av idrettsbaner for å få ned utslippene av gummigranulat.

Kort om innholdet i den nye kapittel 23A i forurensningsforskriften

Forskriften regulerer idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale (gummigranulat), og vil gjelde for både for innen- og utendørs idrettsbaner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.

Forskriften setter blant annet krav om en fysisk barriere rundt banen, at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av drens- og overvann og av snø for å hindre at gummigranulat havner på avveier. Forskriften inneholder også krav om informasjon til brukere av banen slik at de bidrar til å hindre spredning av gummigranulat. Eieren av banen skal dessuten vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale, og gjøre det der det er mulig uten urimelig kostnad eller ulempe. Kravene i kapittel 23 A i forurensningsforskriften gjelder så lenge idrettsbanene bruker gummigranulat. Hvis de bytter til et annet fyllmateriale, faller kravene til håndteringen av gummigranulat bort.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften er vedtatt, men vil gjelde fra og med 01.07.2021.

Etablering av en fysisk barriere kan være kostbart, derfor vil dette kravet inntreffe først når idrettsbanen skal rehabiliteres. Det samme gjelder idrettsbaner som har fått byggetillatelse etter plan- og bygningsloven fjerde del, før reglene trer i kraft den 01.07.2021.

På den måten vil i idretten få tid til å planlegge, og det blir mulig å fordele kostnadene noe over tid. Forskriften gir dermed også idretten et insentiv til å velge andre fyllmaterialer enn gummigranulat når idrettsbanen likevel skal rehabiliteres, da de slipper kostnadene ved å bygge en fysisk barriere.

Forurensningsmyndighet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn og kan også gjøre unntak fra bestemmelsene i forskriften.

Kommunen er plan- og byggesaksmyndighet, og fører tilsyn etter plan- og bygningsloven i slike saker.

Før den nye forskriften trer i kraft, kan kommunen følge opp henvendelser om gummigranulat fra kunstgressbaner etter reglene i forurensningsloven §§ 28 jf. 37 (forsøpling).

Kommunenes rolle

Kommunenes rolle i slike saker er ofte sammensatt ved at kommunene i mange saker er både eier og/eller ansvarlig for driften av idrettsbanen (anleggseier) og plan- og byggesaksmyndighet;

Kommunene er ansvarlig for å overholde kravene i den nye kapittel 23 A i forurensningsforskriften der de er anleggseier.

Kommunene er plan- og byggesaksmyndighet for etableringen av kunstgressbaner, og fører tilsyn etter plan- og bygningsloven i slike saker. Det er derfor viktig at kommunen som byggesaksmyndighet er kjent med de tekniske kravene i den nye kapittel 23 A i forurensningsforskriften.

Informasjon og veiledning

For mer informasjon viser vi til vedlagt kopi av det nye forskriftskapittelet 23 A i forurensningsforskriften. Det nye forskriftskapittelet 23 A vil også være tilgjengelig på Lovdata.no etter 01.07.2021.

Miljødirektoratet har varslet at de snart skal utarbeide veiledning til det nye kapittel 23 A.