Nye asylmottak i eksisterende bygninger
Hvis eksisterende bygninger – for eksempel skoler, hoteller, sykehjem og privatboliger – skal tas i bruk som asylmottak, må bygningen tilfredsstille visse minimumskrav til kvalitet.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet laget et rundskriv om hvordan plan- og bygningsloven, helselovgivningen og brannlovgivningen skal forstås og praktiseres når privatboliger, hoteller og lignende brukes som asylmottak.
Rundskrivet har opplysninger om:
- i hvilke tilfeller etablering av asylmottak, både sentraliserte og desentraliserte, fører til krav om søknad om dispensasjon fra plan og/eller søknad om bruksendring
- hva kommunen har lov til å legge vekt på når de behandler søknader om asylmottak
- hvilke krav til asylmottak som gjelder etter helselovgivningen og brannlovgivningen
Norge har en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta imot og innkvartere asylsøkere/flyktninger. Asylmottak finansieres av staten, og Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for å tilby innkvartering. UDI disponerer ikke egne eiendommer som kan brukes til asylmottak. UDI leier derfor eiendommer med eksisterende bygninger til formålet, enten av Statsbygg eller på det private eiendomsmarkedet. For andre asylmottak enn transittmottak inngår UDI kontrakter om drift av mottak, som forutsetter at driftsoperatør stiller bygninger til driften til disposisjon.
Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at alle mennesker skal bo trygt og forsvarlig. Det stilles derfor visse minimumskrav til kvaliteten til bygninger. I en del tilfeller avslår kommuner søknader om etablering av asylmottak blant annet under henvisning til at krav i plan- og bygningslovgivningen ikke er oppfylt. I mange tilfeller vil de forhold som kommunen peker på som avslagsgrunn, kunne avhjelpes gjennom å stille vilkår til tillatelsen.