Fra advokatfullmektig til seniorrådgiver i juridisk seksjon
Stine Hagen elsker TV-serier fra 80 og 90-tallet og er tidligere profesjonell danser. Hvordan endte hun opp som jurist hos Statsforvalteren?
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
– Som danser må man være disiplinert, holde fokus og få ting gjort. Man må være nøye, og gjøre ting ordentlig, og dette har jeg tatt med meg inn i jobben som jurist, forteller Stine.
Med lidenskap for jussen
Etter endt master i rettsvitenskap på Universitetet i Oslo, fullførte Stine sine to år som advokatfullmektig i et privateid advokatfirma i Oslo. Det var omtrent på denne tiden hun kom over stillingsutlysningen fra Statsforvalteren.
– Jeg har alltid vært interessert i forvaltningsrett, og ønsket å prøve meg i en offentlig organisasjon. Jeg brenner veldig for jussen, og det fine med Statsforvalteren er at vi har en behandlingstid som tillater oss å gå skikkelig i dybden og lar oss gjøre en faglig grundig jobb, forteller hun.
Stine jobber i juridisk seksjon på kommunal og beredskapsavdelingen, der de veileder og er klageinstans for saker som inngår i plan- og bygningsloven, offentleglova, kommuneloven og en del andre lover, samt at de behandler søknader om rettshjelp og askespredning.
Usikker? Spør en venn!
Stine trekker også frem det store og trygge fagmiljøet hos Statsforvalteren som en av årsakene til at hun trives så godt.
– Hverdagen består av kompliserte juridiske vurderinger, og som klageinstans må vi ta riktige beslutninger basert på store saksgrunnlag. Det er ikke bare faktum, det er juss – det skal tolkes, og det synes jeg er veldig spennende, sier hun engasjert.
Da er det veldig godt å ha gode og kunnskapsrike kolleger å drøfte sakene med.
– Vi er en sammensveiset gjeng som har gode faglige diskusjoner. Både på de ukentlige seksjonsmøtene, men også ved kaffemaskinen. Jeg setter stor pris på at det er lavterskel å gå til en kollega og diskutere problemstillinger, forteller Stine.
Når livet skjer
Statsforvalteren har tatt et aktivt valg når det gjelder å tilrettelegge for livet – mens det skjer. Det kalles en livsfaseorientert personalpolitikk.
– For meg som har to små, betyr det utrolig mye å vite at jeg kan tilpasse arbeidsdagen etter behov. Både gjennom en fleksibel arbeidstid, men også gjennom muligheten for hjemmekontor eller andre typer tilrettelegging når livet krever det. For personer i andre livsfaser er det kanskje behov for å følge opp syke foreldre, eller ungdommer som trenger ekstra oppfølging i en periode. Uansett hva det er, så er det veldig godt tilrettelagt med gode rutiner, forklarer hun.
I tillegg løfter Stine frem goder som trening i arbeidstiden, god kantine og et godt sosialt fellesskap.
– Trygghet er et nøkkelord. Jeg kom fra et selskap som sto i fare for å måtte sende ut permitteringsvarsler da pandemien inntraff, mens jeg her ble godt tatt imot med egen fadder og godt opplegg for onboarding, uten at nedbemanning var et tema, sier Stine, som hadde sin første dag hos Statsforvalteren da pandemien herjet.
Stine danser videre
Selv om proffkarrieren er lagt på hylla, trener Stine fortsatt dans på sitt gamle ballettstudio, i tillegg til å være en del av dansekompaniet RAA.
– Jeg danser mest fordi det er gøy, og det er god trening, men i RAA tar vi på oss ulike oppdrag på forespørsel. Jeg har jo danset hele livet, gikk på ballett siden jeg var liten, så jeg ville ikke slutte, selv om jeg la opp som profesjonell danser, forteller Stine, som i tillegg til master i rettsvitenskap, har en bachelor i moderne samtidsdans.
– Det jeg liker med dansingen er mestringsfølelsen det gir, friheten til å konsentrere seg om bare det og slippe alt annet. Og når hun ikke danser?
– Jeg har en greie for TV-serier fra 80- og 90-tallet. Jeg elsker Baywatch, MacGyver og X Files, det gir meg en nostalgisk ro. Det er så mye som skjer i de nye TV-seriene, ler hun.