Med hjerte for havet og faget

– Forvaltninga er en stor del av hvordan vi styrer og forvalter naturen i landet vårt. Når man jobber hos Statsforvalteren får man være en del av de beslutningene som faktisk påvirker fremtidens naturressurser, vern og naturbruk, forteller Elisabeth engasjert.

Når fjæra er livet

Elisabeth har vokst opp i fjæra i Lofoten, og har (som alle marinbiologer) et stort hjerte for både havet og kysten. I tillegg driver hun med både hund og hest på fritida. Hun husker fortsatt hvor hun var da Statsforvalteren ringte og tilbød henne jobb.

– Jeg var på elvefiske i Arendal etter ørret, jeg ble så glad, og trives så godt! Følelsen av å få lov til å være med å bidra til at alt livet rundt oss skal få ha det bra, er viktig for meg, sier hun ettertenksomt.

Og det er kanskje derfor hun også har valgt å søke enda mer kunnskap gjennom en doktorgrad innen kystsoneøkologi?

– Jeg opplever at vi mangler en del kunnskap om hvordan økosystemet i havet fungerer, og at vi trenger å hele tiden oppdatere forskninga slik at det på best mulig måte kan brukes i forvaltninga.

Kan man virkelig ta doktorgrad på jobb?

Norges forskningsråd har en søknadsmulighet for offentlige instanser hvor det er mulig å søke om støtte til å få gjennomført en doktorgrad i en virksomhet. Det kalles en offentlig PHD, da kan du søke hvis du har et prosjekt som er relevant for arbeidsplassen din.

– Avdelingen min driver med kunnskapsbasert forvaltning, og jeg valgte å søke, ettersom mange av arealkonfliktene vi har på kysten, knytter seg til nettopp strandsona. Vi ønsker å bidra til å finne ut mer om hvordan økosystemet i havet fungerer, og å samle all den eksisterende kunnskapen slik at vi kan ta det inn og gi det en forvaltningsverdi, forklarer Elisabeth, som oppfordrer andre til å utforske mulighetene for forskning og utvikling hos Statsforvalteren.