Kommuner kan få råd og veiledning av Statsforvalteren om alle sider ved kommunal økonomiforvaltning. Statsforvalteren veileder om blant annet regelverk, inntektssystem, statsbudsjettet, KOSTRA-rapportering og så videre.

Her kan du lese om:

Statsbudsjettet og inntektssystemet
Skjønnsmidler
- Prosjektskjønn er beskrevet på en egen side
ROBEK
Regler for å melde kommune inn i ROBEK
KOSTRA
Rapportere inn til KOSTRA
Garantier
Kobling mellom samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging
Økonomiforum for kommunene
Tidligere Økonomiforum: Program og presentasjoner
Nyheter om kommuneøkonomi

Statsforvalteren kontrollerer om kommuner skal meldes inn i ROBEK. Vi skal også følge opp ROBEK-kommunene for å sikre at de får en sunn økonomi og kan meldes ut fra ROBEK.

Statsforvalteren godkjenner kommunale vedtak om garantier som er større en den fastsatte minsteverdien.

Kommunene får skjønnsmidler som en del av rammetilskuddet fra staten. Statsforvalteren fordeler skjønnsmidlene.

Kommunene skal rapportere nøkkeltall til KOSTRA. Statsforvalteren veileder kommunene, slik at kommunene rapporterer i tide og leverer data med god kvalitet. Statsforvalteren skal også bidra til at kommunene selv bruker KOSTRA-tallene når de evaluerer og planlegger egen virksomhet.

Statsbudsjettet og inntektssystemet

Hvert år får kommunene tildelt midler gjennom statsbudsjettet. Kommunenes inntekt er satt sammen av frie og bundne inntekter.

Frie inntekter består av rammetilskudd og kommunenes andel av inntekts- og formueskatt fra privatpersoner. Kommunen kan fritt disponere frie inntekter uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler.
Bundne inntekter består hovedsakelig av øremerkede tilskudd, gebyrer og egenbetalinger tilknyttet spesifikke kommunale tjenester.

Inntektssystemet skal bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Når rammetilskuddet fordeles tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunenes kostnader og skatteinntekter. Dette kalles utgiftsutjevning og inntektsutjevning.

I KMDs portal «Frie inntekter» kan kommunene se hvordan kommunens rammetilskudd beregnes.

Regjeringen.no: Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

I kommuneproposisjonen på våren og statsbudsjettet på høsten, varsler regjeringen hva som blir kommunenes oppgaver, og hvilke inntekter kommunene får i året som kommer.

Når statsbudsjettet legges fram, trekker Statsforvalteren fram den viktigste informasjonen for kommunene i Troms og Finnmark. Vi skriver om kommuneøkonomi, det generelle økonomiske opplegget for kommunene og anslag på frie inntekter for kommunene.

Informasjonen publiserer vi på Statsforvalterens nettside (her du er nå) og vi sender brev med informasjonen til kommunene.

Statsbudsjettet.no: Regjeringens nettside der all informasjon og dokumenter fra regjeringen om statsbudsjettet samles for hvert år.

Abonnerer du på nyheter fra Statsforvalteren i kategorien Kommunal styring, får du varsel når vi publiserer saker om kommuneøkonomi. Lag abonnement her.

Kommuner som ønsker hjelp og veiledning om statsbudsjettet og disse temaene, kan kontakte Statsforvalteren.

Skjønnsmidler

Skjønnsmidlene er en del av rammetilskuddet til kommunene.

Skjønnsmidlene tildeles etter innstilling fra Statsforvalterne og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) gir retningslinjer for tildelingen.

Formålet med skjønnsmidler er todelt og skal:

fange opp forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet eller gjennom andre faste tilskuddsordninger
bidra til fornying og utvikling av kommunene.

Retningslinjene viser til fire hovedbegrunnelser eller overordnede formål som er relevante ved tildelingen av skjønnsmidler:

Utgiftskrevende forhold som kommunene ikke kan påvirke og som ikke er dekket av rammetilskudd eller andre ordninger
Prosjektmidler (Innovasjon/fornying)
Kommuner i økonomisk ubalanse
Uforutsette hendelser og ekstraordinære økonomiske utfordringer i løpet av året inkl. naturskade (Krise)

De ulike statsforvalterembetene kan ha ulike prioriteringer og ulike prosesser for skjønnstildelingen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har i 2022 evaluert den eksisterende skjønnsmiddelpraksisen for embetet og utarbeidet en ny prosess for hvordan skjønnsmidlene fordeles. Kommunene var involvert i arbeidet gjennom deltagelse i en arbeidsgruppe. På bakgrunn av denne prosessen har Statsforvalteren laget et notat som beskriver den nye skjønnsmiddelprosessen som gjelder fra og med 2023.

Informasjon om prosjektskjønn ligger på egen nettside.

ROBEK

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll.

Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Statsforvalteren (på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet) for å gjøre gyldige vedtak om å ta opp lån eller langsiktige leieavtaler. Statsforvalteren kontrollerer også lovligheten av budsjettvedtakene.

Regler for å melde kommune inn i ROBEK

Den vanligste grunnen til at en kommune meldes inn i ROBEK er at kommunen ikke har klart å dekke inn underskudd i løpet av to år, som er kravet i kommuneloven.

Er underskuddet større enn 3 prosent av brutto driftsinntekter, så skal kommunen meldes inn i ROBEK uavhengig av alderen på underskuddet.

Kommuner kan meldes inn i ROBEK dersom de ikke vedtar budsjett, økonomiplan eller regnskap innen gjeldende frister.

Kommuner som vedtar et budsjett eller økonomiplan med underbalanse, blir også meldt inn i ROBEK.

Hvis det er åpenbart at det ikke er behov for å føre kontroll med kommunens låneopptak eller budsjett, så kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemme at kommunen ikke skal meldes inn i ROBEK, selv om kommunen oppfyller betingelsene for å meldes inn.

Lovbestemmelsen om ROBEK-innmelding står i kommunelovens kapittel 28. Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse.

KOSTRA

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og er et nasjonalt informasjonssystem. Det er i praksis en database fylt av tall som forteller om kommuner og fylkeskommuners virksomhet.

KOSTRA-databasen administreres av Statistisk sentralbyrå (SSB), men kommunene selv har plikt til å rapportere korrekt. SSB setter sammen KOSTRA-data til nøkkeltall som sier noe om blant annet ressursbruk, effektivitet og prioritering.

For eksempel finner du tall om pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid. Du kan også sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

KOSTRA nøkkeltall: I KOSTRA-databasen kan du tilpasse nøkkeltalltabeller for alle fag- og tjenesteområder.
Statistikkbanken: Statistikkbanken inneholder enda mer detaljerte tabeller hvis du ønsker å grave dypere i statistikken.

Rapportere inn til KOSTRA

Statsforvalteren skal veilede kommunene om hvordan rapportere økonomidata korrekt med bruk av arts- og fuksjonskontoplanen til KOSTRA.

Statsforvalteren er kommunenes førstelinjetjeneste og svarer på spørsmål om kontoplan. Kommuner kan kontakte Statsforvalterens fagpersoner:

KMD har ansvaret for regnskapsrapportering, og innholdet i og oppbyggingen av kontoplanene.

SSB har ansvaret for rapporteringsløsningen til KOSTRA. Les mer om KOSTRA-rapportering på SSB.

Garantier

Kommunene kan gi økonomiske garantier etter nærmere fastsatte kriterier. Kriteriene står i kommuneloven og garantiforskriften.

Kommunene må søke Statsforvalteren om godkjenning for garantier over gitte beløp avhengig av kommunenes størrelse. Det er nå laget et nasjonalt elektronisk søknadsskjema som kommunene kan bruke for å sende inn disse søknadene til Statsforvalteren.

Det nasjonale skjemaet skal sikre at garantisøknadene oppfyller de gjeldende krav. Garantivedtak som ikke oppfyller forskriftens krav må returneres til kommunene for ny behandling.

Vi oppfordrer kommunene til å benytte det nasjonale skjemaet allerede ved saksforberedelsene til garantivedtak. Det sikrer korrekte vedtak og det gir samtidig en grundig innføring i rammeverket for kommunale garantier.

Skjemaet kan åpnes og fylles ut uten å sende inn, men dere kan også laste ned en PDF-utgave av skjemaet som viser alle rubrikker og felter som må fylles ut for å sikre korrekt søknad.

De som velger å ikke benytte del elektroniske søknadsskjemaet må passe på følgende:

Kommuner kan ikke gi garanti hvis den innebærer en vesentlig økonomisk risiko for kommunen eller hvis garantier gjelder næringsvirksomhet.

Garantivedtak fra kommunen skal alltid inneholde informasjon om:

hvem garantien er stilt for
hvilket formål garantien gjelder
hvilken type garanti som er stilt
det maksimale beløpet som det garanteres for og hvordan beløpet eventuelt reduseres i garantiperioden
hvilket tidspunkt garantien gjelder fra og når den opphører
om vedtaket må godkjennes av Statsforvalteren

Hvis kommunen garanterer for lån, skal garantivedtaket også inneholde:

lånets hovedstol, altså opprinnelig lånebeløp uten påløpte renter
renter og omkostninger

Kommunen kan selv godkjenne garantier under eller lik 800 000 kroner.

Om Statsforvalteren skal godkjenne kommunens garantivedtak, kommer an på kommunens innbyggertall:

0-3000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 800 000 kroner

3001-10.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 2 000 000 kroner.

10.001-30.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 4 000 000 kroner.

30.001-100.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 7 000 000 kroner.

Over 100.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 10 000 000 kroner.

Dersom det stilles flere små garantier til samme formål med sikte på å komme under beløpsgrensen, må garantiene regnes som én. Garantiene vil da være underlagt kravet om godkjenning hvis garantiene samlet overstiger beløpsgrensen.

Det er innbyggertallet i kommunen per 1. januar i året forut for det året som garantivedtaket ble truffet som avgjør hvilken beløpsgrense som gjelder for kommunen, jf. § 4 tredje ledd. For eksempel betyr dette at for et garantivedtak som treffes i 2020, gjelder innbyggertallet per 1. januar 2019.

Statsforvalteren behandler søknader om kommunale garantier fortløpende. Kommunens søknad om godkjenning av kommunal garanti bør inneholde:

kommunens saksframlegg og vedtak i kommunestyre
søknad, vedtekter og regnskap fra selskapet/foreningen/laget som har søkt om kommunal garanti

Har du spørsmål om garantier eller søknad om godkjenning, ta gjerne kontakt med oss hos Statsforvalteren for veiledning i forkant.

Kobling mellom samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging

Både kommuneloven og plan- og bygningsloven har bestemmelser som skal sikre at økonomiplanlegging og samfunnsplanlegging blir koblet sammen. Hensikten med å koble er å sikre at kommuneplanleggingen skjer innenfor de økonomiske rammene kommunene har tilgjengelig, og at kommunen fordeler sine ressurser best mulig mellom drift og utvikling. Det må skaffes tilstrekkelig handlingsrom til samfunnsutvikling, men samfunnsutviklingen må også tilpasses tilgjengelige økonomiske ressurser. En god kobling er nødvendig hvis kommunestyret skal drifte kommunen best mulig og samtidig styre utviklingen av kommunen mot en ønsket tilstand.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har laget et veiledningsnotat for å bedre koblingen mellom samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging i kommunene. Vi oppfordrer kommunene til å bruke veiledningsnotatet når de skal utarbeide økonomiplan/handlingsdel til kommuneplanens samfunnsdel.

Økonomiforum for kommunene

Økonomisjefer og økonomimedarbeidere i kommunene i Troms og Finnmark kan delta på Økonomiforum på høsten hvert år.

Økonomiforum er en fagsamling som Statsforvalteren arrangerer sammen med NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund). Her kan kommunene dele erfaring, bygge nettverk og få faglig påfyll.

Informasjon om kommende Økonomiforum finner du i kurs- og konferansekalenderen.

Abonnerer du på nyheter i kategorien Kommunal styring får du også varsel om Økonomiforum.