Barmarkskjøring
Motorferdsel på barmark kan sette varige spor i naturen. Derfor er reglene for kjøring på barmark strengere enn på snødekt mark. Nødvendig transport bør i størst grad gjøres på snø.
Når er barnmarkskjøring tillatt?
Særlig motorferdselforbud på våren (Nord-Troms og Finnmark)
Barmarkskjøring skader naturen
Strengere regler i verneområder
Når er barmarkskjøring tillatt?
Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, med mindre det er hjemlet direkte i lov eller forskrift, eller med dispensasjon.
Formål som er tillatt i loven
- Politi, ambulanse og redningstjeneste.
- Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste.
- Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.
- Flere formål som ikke er søknadspliktige finner du i motorferdselloven §4 og forskriften §2.
Dispensasjon fra kommunen
Kommunen kan gi dispensasjon til nyttekjøring for formål når det er et særlig behov, som ikke kan dekkes på annen måte, og ikke knytter seg til turkjøring.
Dette er ikke et «særlig behov»:
Eksempler er kjøring i forbindelse med jakt, fangst, fiske, bærsanking, tilsyn med sau/storfe på beite og nordlyssafari i utmark.
«Ikke dekkes på annen måte» betyr:
Er det mulig å gjennomføre transporten på vinterføre, så kan ikke kommunen gi tillatelse til kjøring på barmark.
Eksempler på «turkjøring»:
Turtransport av turister og ren fornøyelseskjøring.
Dispensasjon fra fylkesmannen
I perioden 5. mai til 30. juni er det forbud mot motorferdel i utmark i Nord-Troms og Finnmark. Statsforvalteren kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller.
Kommunens ansvar
Kommunen er dispensasjonsmyndighet etter motorferdselloven, og har ansvar for å regulere motorferdsel i utmark. Kommunen kan gi dispensasjon til å bruke kjøretøy i utmark. Dispensasjonen skal begrenses, og være mulig å kontrollere.
Statsforvalterens ansvar
Statsforvalteren veileder kommunene, og har ansvar for å gjøre lovlighetskontroll av kommunale vedtak. Gjennom veiledning ønsker vi å oppnå lovlige og kontrollerbare vedtak.
Statsforvalteren samarbeider med kontrollmyndighetene i Troms gjennom Motorforum.
Kjør hensynsfullt
For å unngå skader og ulemper på naturmiljø og for mennesker skal kjøringen foregå aktsomt og hensynsfullt. Det betyr at kjøringa ikke skal skade grunn, vegetasjon og dyreliv unødig, og ikke forstyrre og forurense naturmiljøet unødig. Mer om aktsomhetsplikten i motorferdselloven § 8.
Grunneier har rett til å forby motorferdsel på egen eiendom. Se motorferdselloven § 10.
Særlig motorferdselforbud på våren
I Nord-Troms og Finnmark er det et eget forbud mot motorferdsel i perioden 5. mai til og med 30. juni. Det er en svært kritisk tid for rein og dyrelivet ellers. Terrenget er svært sårbart i vårløsninga.
Statsforvalteren kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller.
Barmarkskjøring skader naturen
Motorferdsel på barmark kan skade plantelivet og sette merker og sår i terrenget. Sporene etter kjøring kan være synlige i mange år. I tillegg utsettes naturen for forurensning.
Mer om dette står i rundskrivet til motorferdselloven:
«Stadig nye typer barmarkskjøretøy tas i bruk, f.eks. firehjulsdrevne biler, 3- og 4-hjuls motorsykler m.v. Erfaringene viser at de terrenggående motorkjøretøyene volder betydelig slitasje og skade på terrenget ved at belter og hjul vil etterlate seg merker og sår i naturen.
I visse naturtyper som f.eks. myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon, kan sporene etter motorkjøretøy bli permanente eller meget langvarige.
På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skal forskriftens § 6 praktiseres enda strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på vinterføre.
Barmarkskjøring kan kun tillates i helt spesielle tilfeller. Kan det komme på tale å gi dispensasjon for barmarkskjøring etter forskriftens § 6, skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene.»
Kilde: Rundskriv T-1/96
Eksempler på skader
Stien som ble vei: Her ser vi kjørespor til en privat hytte. I utgangspunktet gikk det ikke en vei her, men en sti. Når det først har blitt kjørespor, kan konsekvensene være at flere følger sporet. Når sporene først har kommet er de irreversible.
Vis aktsomhet: Her ser vi at kjøresporet deler seg der marka er våt. Problemet er at sporet blir vifteforma fordi folk kjører utenom det første sporet. Sporet blir bredere, og gjøre enda større skade på naturen. Skaden kan bli permanent eller meget langvarig.
Selv om man har direkte hjemmel, altså tillatelse uten å søke, til å kjøre på barmark, så skal man vise aktsomhet. Aktsomhet i dette tilfellet vil være å unngå myr og våt mark, og heller finne tørre traseer. Eventuelt må traseer over myr forsterkes med en slags klopplegging for ATV.
Strengere regler i verneområder
I de fleste områder som er vernet i medhold av naturvernloven, er det strengere regler for motorisert ferdsel enn det som følger av motorferdselloven/nasjonal forskrift. Der det etter vernebestemmelsene er nødvendig å søke om tillatelse til motorferdsel i slikt område, bør søknaden først behandles av naturvernmyndighetene. Dersom det blir gitt unntak fra vernebestemmelsene, behandles søknaden deretter i forhold til motorferdselloven/forskriften.