To nye skogområder i Dyrøy og Senja er vernet
54 nye skogområder i ti fylker er nå vernet. To av disse ligger i Dyrøy og på Senja, nemlig Kastnesåsen og Grønlikollen og Tennelia naturreservat.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Verneområde Kastnesåsen og Grønlikollen
Naturreservatet Kastnesåsen og Grønlikollen i Dyrøy består av til sammen 2219 dekar, og utgjør en sammenhengende enhet på nordvestsiden av Faksfjorden og litt innover dalen opp til og med Grønlikollen.
Formålet med dette verneforslaget er å verne boreal løvskog og sørvendte berg og rasmarker med skogslåtter i mellom- og nordboreal sone. Dette omfatter gråor-heggeskog i li, lågurtbjørkeskog og fattigere bjørkeskoger og deres arter, som viktigste verneverdier. Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er artsrikt med varmekjære planter nær sin nordgrense, og et viktig vilt- og leveområde for trua dyrearter, blant annet klippehekkende rovfugl. Formålet omfatter også det samiske naturgrunnlaget.
Ved Åsen som er avbildet, er lia spesielt artsrik, med flere varmekrevende arter. Her finnes blant annet løk-urt på sin nordgrense, og ellers stankstorkenebb, brunrot og skogsvinerot (Alm og Often 2013). For øvrig trollbær, vill-løk, murburkne og olavsskjegg.
Sørvendte berg og rasmarker og lave bergvegger er ganske baserike, særlig i de vestre delene av området (Foto: Torbjørn Høitomt).
Verneområde Tennelia
Naturreservatet Tennelia, ligger øst for Vangsvik og vest for Rubbestad i Senja kommune. Området utgjør 214 dekar, og de største verneverdiene ligger i kalkbjørkeskogen med innslag av osp, rogn, silkeselje, furu og gråor. Skogen er velutviklet og gammel, spesielt i de øvre delene. Kalkbjørkeskog er en sjelden vegetasjonstype som er avhengig av nærkontakt med kalkrike bergarter. Den opptrer på grunnlendt mark eller ustabil forvitrings- og skredjord på kalkberg. Kalkbjørkeskog opptrer spredt i Nord-Norge, og er sjelden på Senja.
Formålet med naturreservatet er å bevare rik boreal løvskog, her kalkbjørkeskog med innslag av osp, rogn, silkeselje, furu og gråor. Det er også et mål å bevare skogen som velutviklet med mye død ved, en artsrik bunnvegetasjon og mange varmekjære og kalkkrevende urter. Naturreservatet skal særlig sikre:
• Velutviklede sopp- og lavsamfunn knyttet til gamle trær og død ved
• Artsrik bunnvegetasjon med mange varmekjære og kalkkrevende urter
• Lokaliteter med den trua karplanten marisko (VU) samt bakkesøte
• God kontinuitet for de ulike treslagene
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
Bildene fra venstre: 1: Trollbær i blomst. 2: Lerkesporeblader. 3: Trollurt. Foto: Ann-Heidi Johansen og Cathrine Amundsen (2020).
Bildene fra venstre: Lerkespore i blomst. 2: Fjellbakkestjerne. 3: Bakkesøte. Foto: Pål Alvereng og Cathrine Amundsen (illustrasjonsfoto)
Flora
I tillegg til grønnkurle ble orkidéen rødflange registrert flere steder i lokaliteten. Den kulturbetinga og tidligere nær trua arten bakkesøte vokser over omtrent hele lokaliteten. Andre arter som kan nevnes er vanlig bakkestjerne, gulmjelt, trollurt, lerkespore, hegg og snøsildre.
Mer info:
Nyhetssak Regjeringen.no: "Verner 54 nye skogområder over hele landet"
Nyhetssak Miljødirektoratet: "Vedtak skogvern desember 2022"