Om du er tilsett i skule, barnehage, barnevernet eller sosialetaten, offentleg tilsett i helse- og omsorgstenesta, eller arbeider med oppgåver etter introduksjonslova, må du ha fritak frå teieplikta dersom du skal vitne i ei rettssak eller gi forklaring i politiavhøyr om eit konkret straffbart forhold. Det er Statsforvaltaren som gir fritak frå teieplikta.
Dersom Statsforvaltaren ikkje gir fritak, kan retten ved orskurd avgjere at du likevel skal vitne. Retten kan òg avgjere at du ikkje skal forklare deg, sjølv om Statsforvaltaren har gitt deg fritak frå teieplikta.
Ver merksam på at det er politi eller advokat (prosessfullmektig til parten) som må søkje på vegner av deg som tilsett. Søknaden kan sendast digitalt.
Det er ikkje nødvendig med fritak frå Statsforvaltaren dersom den personen som har krav på teieplikta, godkjenner at opplysningane blir frigitt. I barnefordelingssaker treng ikkje Statsforvaltaren frita barnevernstilsette frå teieplikta. Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta gi opplysningar til domstolen.
Hvordan søke om fritak fra taushetsplikten?
Du kan søke om fritak fra taushetsplikt via sikkert elektronisk skjema, på e-post (så lenge det ikke formidles taushetsbelagte opplysninger) eller via brev. Se Kontakt oss for våre adresser.
Vi forstår at søknader om fritak for taushetsplikt ofte haster. For trygg behandling av saken, må vi likevel be om at søknaden er mottatt hos oss senest én uke før forklaringen skal gis. Vi kan ikke garantere at søknader som leveres senere enn dette, blir behandlet i tide.
For at vi skal kunne behandle søknaden raskest mulig, ber vi om at dere sender oss disse opplysningene:
- Om den/de som har krav på taushet har blitt spurt om å samtykke og har nektet dette, eventuelt hvorfor vedkommende ikke er spurt.
- Navn på vitnet, vitnets arbeidssted og hvilken lovbestemmelse som pålegger vedkommende taushetsplikt.
- Kort beskrivelse av hva vitnet skal forklare seg om.
- Informasjon om stedet der vitnet skal forklare seg.
- Ved vitneforklaring i retten: Navnet på domstolen, saksnummeret og dato for rettsmøtet.
- Ved avhør: Politidistriktet og eventuell dato for avhøret.
- Søkers kontaktinformasjon, slik at vi kan få kontakt raskt ved eventuelle spørsmål.
- Kopi av relevant stevning/tilsvar eller tiltalebeslutning.
- Eventuell uttalelse fra den som skal fritas fra taushetsplikt, og om de har innvendinger mot å forklare seg om forholdene.
Hvis noen av disse opplysningene mangler, kan det føre til lengre saksbehandlingstid.
Hva vurderer vi?
Vi kan frita disse personene fra taushetsplikten sin:
- Ansatte i skole (som har taushetsplikt etter opplæringsloven § 15-1)
- Ansatte i barnehage (som har taushetsplikt etter barnehageloven § 20)
- Ansatte i barnevernet (som har taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7)
- Ansatte i den kommunale delen av NAV-kontoret (som har taushetsplikt etter
sosialtjenesteloven § 44)
- Ansatte som jobber med oppgaver etter introduksjonsloven (som har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 flg.)
- Ansatte i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen (som har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 flg., helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 eller spesialisthelsetjenesteloven § 6-1)
Vi kan bare nekte å frita fra taushetsplikt hvis det kan utsette staten eller allmenne interesser for skade, eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.
Hva skjer når vi har avgjort søknaden?
Vi sender avgjørelsen vår til den som har søkt. Hvis du ønsker at vi i stedet eller i tillegg skal sende svaret på annen måte, for eksempel direkte til domstolen, må du skrive det i søknaden.
Avgjørelsen vår om fritak fra taushetsplikt er ikke et enkeltvedtak. Du kan derfor ikke klage på den.
Vi gjør til slutt oppmerksom på at retten kan bestemme at vedkommende skal vitne, selv om vi ikke har gitt fritak. Retten kan også bestemme at vedkommende ikke skal vitne, selv om vi har gitt fritak.