Flere melder om at de ikke har et trygt og godt skolemiljø
I første halvår i år ble det meldt inn 72 saker til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Det er 26 % flere enn samme tid i fjor. I ni av ti saker som ble behandlet, fikk elevene medhold i at skolene ikke har gjort nok.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Regelverk for trygt og godt skolemiljø
For å sikre elever et trygt og godt skolemiljø, er skolen pålagt fem plikter.
Skolen skal:
- følge med på elevene og har i tillegg et skjerpet ansvar for særskilt sårbare elever
- gripe inn når det skjer noe
- snarest varsle rektor dersom de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt
- undersøke snarest
- sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelig.
Resultater fra Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen fra høsten 2021 viser at 7.9 % av elevene på 7. trinn i Vestfold og Telemark opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er på landsgjennomsnittet. På 10. trinn er tallet 6.1 %, som er noe høyere enn landet ellers.
Skolemiljøsaker meldt til statsforvalteren
Elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler har siden 2017 kunnet melde inn skolemiljøsaker til statsforvalteren når de opplever at skolen ikke gjør nok for at de skal ha det trygt og godt på skolen. I første halvår av 2022 ble det meldt inn 72 saker til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Dette er en økning på 26 % fra samme periode i 2021. De aller fleste sakene løses på skolen uten at statsforvalteren blir kontaktet.
Resultat av behandlingen
Av de sakene som har blitt behandlet, har statsforvalteren gitt medhold i 9 av 10 saker. Det betyr at skolen ikke har gjort det som med rimelighet kan forventes for å sikre at eleven har det trygt og godt på skolen. Det er plikten til å varsle rektor, plikten til å undersøke og plikten til å sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelig som i størst grad gir brudd.
I våre saker kommer det frem at skoler ikke i stor nok grad er oppmerksom på de særskilt sårbare barna. Videre kan skolene i større grad vektlegge elevens subjektive opplevelse i skolemiljøarbeidet, og legge større vekt på å få tak i faktorer som preger hele klassemiljøet og hva som skjer i den sosiale konteksten mellom elever i undersøkelsen.