Miljø-DNA avslører elvemusling

Gjenfunnet etter 150 år

Elvemuslingen i Bøelva i Skien, ble først beskrevet i av O.S. Jensen i 1873, i rapporten "Indberetning om en i sommeren 1870 foretagen reise i Kristiania og Kristianssands stift for at undersøge land- og ferskvands-molluskerne tillige med iglerne". Siden ble det stille, og neste gang bestanden sjekkes er i 2012, da av de kjente muslingentusiastene Kjell Sandaas og Jørn Enerud. Og selv om ryktene i dalen tilsa at muslingen fremdeles skulle finnes i elva, ble arten ikke gjenfunnet. 

Gleden var dog stor da det ved en tilfeldighet ble funnet tre levende individer av arten i 2019, og kartlegging det påfølgende året bekreftet at det var en gjenværende bestand i vassdraget. Rapport.


Behov for ytterligere kartlegging

Men vassdraget er stort - nært by, tettsteder, infrastruktur, landbruk og skogbruk, presset er stort og påvirkningene mange. Det har derfor meldt seg et behov for å gå dypere inn i materien for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Vi kan som kjent ikke vite hva vi skal bevare, hvis vi ikke vet hvor det finnes. 

Som et ledd i oppfølging av handlingsplanen for elvemusling, fikk Statsforvalteren tildelt midler til kartlegging av elvemusling med miljø-DNA i Bøelva i Skien.


Filtrering a vannprøve med peristaltisk drill. Foto: Irvin Kilde/Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.


Fremtiden er nå

Fordi alle organismer som lever i vann, konstant avgir celler til omgivelsene, kan den nye teknologien miljø-DNA avdekke forekomst av en art ut fra en enkelt vannprøve. Dette forenkler kartlegginger betydelig, da man får dekt store arealer på kort tid.

Det ble tatt vannprøver på 10 utvalgte stasjoner i Bøelva i august-september 2021. Noen av stasjonene var like nedstrøms kjente forekomster av elvemusling (kontroll), mens andre stasjoner var på strekninger eller i sidebekker der status var ukjent.

Ett av de fremste miljøene på miljø-DNA er Norsk institutt for naturforskning (NINA). Her ble vannprøvene analysert for elvemusling-DNA, og resultatene vi fikk tilbake var svært spennende.

Les rapporten fra NINA.


Hoppestadelva

Hoppestadelva er den største sideelva i vassdraget, og ligger oppstrøms Fossum dam og kraftverk. Laks og sjøørret er stengt ute fra denne delen av vassdraget, og verdien for naturmangfold er ansett som lavere enn hovedstrengen. Det var derfor svært gledelig at resultatene viste tydelig treff på elvemusling også her. Dette utløser behov for å kartlegge dette sidevassdraget enda nærmere. Den aktuelle elvestrekningene er dyp, sakteflytende og humøs, og vanskelig å kartlegge med konvensjonelle metoder (vannkikkert/dykking). Men en tettere vannprøvetaking for miljø-DNA vil kunne gi en enda bedre oppløsning på utbredelsen i fremtiden. 

Det ble også treff på stasjonen oppstrøms Røyvatnet, som også var ukjent inntil nå. 

I sidebekken Bjordamsbekken ble det ett svakt/usikkert treff, så her bør vi kartlegge ytterligere for å kunne si noe sikkert.

I kartet vises prøvepunkter i Bøelva i Skien. Grønn er sikkert treff, gult er usikkert treff, og rødt er ikke treff.