Tiltak på landbrukseiendom

Norsk og internasjonal rett likestiller bruksrett og eiendomsrett. Rettighetshavere og grunneiere må derfor ta hensyn til hverandres rettigheter når tiltak ønskes gjennomført.

Retter og plikter

Reindriftslovens § 63 slår fast at grunneier eller bruksberettiget ikke må utnytte sin eiendom på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftutøvelsen. Dette er ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål. Grunneiere skal høres i forbindelse med reindriftas gjerder og anlegg, om disse blir stående ut over en sesong.

Nydyrking og landbruksveier

Det finnes egne regelverk for nydyrking og landbruksveier (se lenker). Som ansvarlig myndighet i slike saker skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kommunen skal derfor sørge for at berørt reinbeitedistrikt blir hørt under saksbehandlingen. Statsforvalteren er også høringsinstans i saker om nydyrking og landbruksveier.

Høring av tiltak før Statsforvalteren innvilger tilskudd

Statsforvalteren forvalter flere tilskuddsordninger, for eksempel tapsforebyggende tiltak mot rovviltskader (FKT). For tilskuddsordninger som forvaltes av Statsforvalteren stilles det særskilte krav om at tiltak som berører reindrift skal ha vært på høring i berørt reinbeitedistrikt. Søkere får orientering om dette når de søker. Som hovedregel bør søker være oppmerksom på at tiltak ikke skal plasseres eller utføres i konflikt med viktige reindriftsinteresser. Høringsrunden i reinbeitedistrikt skal avdekke om det finnes slike konflikter.