Reindriftsloven

Reindriftsloven regulerer ikke alle relevante forhold som berører reindrifta. Den må derfor ses i sammenheng med øvrig lovverk.

Interne forhold og reindriftsrett

Loven gjelder for alle, men mange bestemmelser regulerer forhold internt i reindrifta. Disse bestemmelsene har begrenset interesse for andre enn reindriftsutøvere og forvaltning.

Det rettslige grunnlaget for reindriftsretten er «alders tids bruk». Dette grunnlaget ligger utenfor reindriftsloven. Reindriftsloven utdyper imidlertid hva reindriftsretten innebærer (kap. 3).

Utøvelse av reindrift

Loven sier videre noe om hvor det kan drives reindrift (kap. 1), hvem som kan drive reindrift (kap. 2) og hvordan dette skal skje (kap. 4). Videre fastlår den hvordan reinen skal merkes (kap. 5) og hvordan reindrifta skal organiseres i distrikter og siida (kap. 6). Reinbeitedistriktene skal utarbeide interne bruksregler som omhandler forvaltning og bruk av reinbeiteressursene. De skal også utarbeide offentlige distriktsplaner med opplysninger om reindrifta som er nødvendig for offentlig planlegging (kap. 7).

Reindrift i forhold til andre interesser

Reindriftsloven stiller krav til hvordan andre skal opptre i forhold til reindrifta (kap. 8) og reindriftas ansvar for skader som reinen forårsaker (kap. 9). Til sist har loven bestemmelser som regulerer myndighetenes adgang til å sanksjonere brudd på reindriftsloven og tilhørende forskrifter (kap. 11).