Hva trenger jeg å vite om kreosotimpregnert trevirke

Hva er kreosot?

Kreosot er et biocid som har blitt brukt til impregnering av trevirke siden slutten av 1800-tallet. Vi impregnerer trevirke for å forhindre råte og angrep fra pælemark.

Kreosot er blandinger av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer.

Kreosotbehandlet trevirke har først og fremst blitt brukt i utendørskonstruksjoner (jernbanesviller, stolper for tele og elektrisitet, broer, og lignende) eller til utvendige materialer, slik som tretak på bygninger og til terrasser og brygger.

Kreosotimpregnert trevirke vil de første bruksårene svette ut kreosotolje, noe som helst skjer på solrike dager. Når kreosotbehandlet tre utsettes for vær og vind skjer det også en viss avdamping og utvasking av kreosot slik at trevirket etter hvert blir grått. Etter 10 til 30 år skjer det lite utsvetting/avdamping av kreosot fra materialene.

Hva gjør vi med gammelt, kreosotbehandlet materiale?

Kreosot og kreosotbehandlet materiale regnes som farlig avfall når det tas ut av bruk, og skal behandles deretter. Kontakter du ditt lokale avfallselskap vil du få mer informasjon om hvordan du kan kvitte deg med farlig avfall.

Privatpersoner har betalt for å levere det meste av avfallet sitt gjennom renovasjonsgebyret. De kan derfor levere impregnert trevirke gratis på kommunale gjenvinningsstasjoner og miljøtorg (inntil 1000 kilo farlig avfall per husstand per år).

Bedrifter betaler for hver avfallsleveranse. De må også huske på å deklarere farlig avfall i Avfallsdeklarering slik at de har dokumentasjon på at de har levert det farlige avfallet på lovlig måte. Avfallsforskriften kapittel 11 regulerer håndteringen av farlig avfall.

Det er ulovlig for både privatpersoner og bedrifter å brenne kreosotimpregnert trevirke og annet farlig avfall på bål fordi det fører til forurensing til luft og i grunnen der bålet er. Statsforvalteren og kommunen kan anmelde bedrifter og privatpersoner dersom de brenner farlig avfall på bål.

Når kan kreosot brukes som impregnering?

Miljødirektoratet har bestemt at kreosotolje kan brukes til:

• impregnering av jernbanesviller
• stolper til overføring av elektrisitet og telekommunikasjon
• marin bruk
• brokonstruksjoner

Produktene er ikke godkjent til behandling av gjerdestolper og kledning til hus.

Kreosotbehandlete jernbanesviller blir nesten utelukkende brukt til utskifting av gamle tresviller der det av ulike grunner ikke er mulig eller hensiktsmessig å erstatte disse med sviller av andre materialer.

Ved bruk i marint miljø og til brokonstruksjoner er det viktig å lagre og håndtere kreosotstolpene slik at det ikke lekker kreosot ut i bakken.

Det er REACH forskriften, vedlegg XVII, pkt. 31 og biocidforskriften som regulerer bruken av kreosot og kreosotbehandlede materialer.

Biocidforskriften regulerer først og fremst bruken av selve kreosotoljen. Begge forskriftene regulerer hva kreosotimpregnert trevirke kan brukes til og hvilke hensyn vi må ta for å minimere risiko for helse og miljø.

Kreosot kan kun godkjennes for bruksområder der det ikke finnes andre alternativer. Produkter som inneholder kreosotolje blir kun gitt en godkjenning for bruk i 5 år av gangen. Kreosot som aktivt stoff (stoffer som har virkning mot uønskede organismer) er under vurdering i EU. Kreosot har egenskaper som tilser at det i utgangspunktet ikke skal godkjennes, men EU-kommisjonen kan foreslå å godkjenne stoffet dersom følgende betingelser er oppfylt:

• det er svært lav risiko tilknyttet bruken av stoffet
• stoffet er nødvendig for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet
• å nekte godkjenning av stoffet kan gi uforholdsmessige negative konsekvenser for samfunnet

Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har i mars i 2021 ute en høring på denne vurderingen der de etterlyser informasjon om hvorvidt betingelsene for om det kan gis godkjenning til bruk av kreosot er infridd.  

Mer informasjon?

Se på Miljødirektoratets nettside om spørsmål og svar om kreosot.