Beredskap ved skogskader - Ansvar hos skogeier og kommunen
En ny beredskapsplan for håndtering av barkbilleangrep løfter fram den sentrale rollen som skogeier og kommunen har for å begrense skogskader. Her har vi samlet viktig informasjon om dette.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Hvem har ansvaret for å begrense skogskader før, under og etter at de skjer? En ny beredskapsplan som gjelder barkbilleangrep er nå ute. Samme beredskap kan i stor grad også overføres til andre typer skogskader.
Ny beredskapsplan for håndtering av barkbilleangrep
Planen Faglig beredskapsplan for stor granbarkbille - Versjon 1 er nylig publisert av Landbruksdirektoratet. Planen tar for seg ulike ansvarslinjer og tiltak som kan gjennomføres i ulike faser av et barkbilleangrep.
Vi ber kommunene om å sette seg inn i innholdet i planen, herunder særlig kommunenes og skogeiernes ansvarsområder.
I planen blir det oppfordret sterkt til at kontaktutvalgene for skogbruk skal være det sentrale bindeleddet i krisehåndteringen. Dette gjelder både regionale kontaktutvalg (for fylket), og eventuelle lokale kontaktutvalg i kommuner eller i skognettverk mellom kommuner.
Vi er i prosess med Kontaktutvalget for skogbruk i Oslo og Viken angående implementering av planen i vår region, og vi vil sende ut tydeligere presiseringer til kommunene etter hvert. Men vi understreker at mye av ansvaret innenfor dette feltet er lagt til kommunene, og det er derfor viktig at kommunene selv begynner arbeidet med å gjøre seg kjent med planen og aktuelle tiltak som kan begrense skade. Det er også viktig at kommunene formidler relevant informasjon til skogeiere om deres ansvar.
Varsling om risiko for større angrep
I tillegg til beredskapsplanen er det viktig at kommunene gjør seg kjent med NIBIOs nye varslingstjeneste for barkbillenivå under Skogportalen på Kilden.
Her vil man finne de ulike kartlagene som ligger til grunn for risikovurderingen. Man vil også finne selve risikovarselet her.
Det gis varsel for hver av tre soner innenfor det totale området av barkbilleovervåkingen. Det er tre nivåer av risiko, men det skilles på om risikonivået gjelder bare lokalt innenfor sonen eller mer utbredt (store områder/ stor del av sonen).
Kommunen har ansvar for å følge med på varselet gjennom sesongen, og varsle videre til skogeiere i kommunen dersom det er høy risiko for angrep.
Ansvarsfordeling ved alle typer skogskader:
Tiltak mot skader på skog er omtalt i kapittel 4 i Forskrift om berekraftig skogbruk:
Skogeiers ansvar
- Skogeier er ansvarlig for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
- Når en skogeier har fått varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekter i et område, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomføres etter at svermeperioden er avsluttet. I en slik situasjon skal også ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove topper transporteres ut av skogen eller gjøres uegnet som ynglemateriale for insekter som kan skade skog.
- Når skog er skadet som følge av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l., og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeier i et slikt område sørge for at nødvendige hogster og oppryddingstiltak mv. blir gjennomført så raskt som mulig.
Kommunens ansvar
- Kommunen skal overvåke skogen av hensyn til fare for ulike skogskader. I denne sammenheng kan departementet pålegge kommunen å utarbeide oversikter og rapporter om skogen sin helsetilstand.
- Kommunen kan pålegge skogeier eller eier av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattende skogskader.
- Hensyn til biologisk mangfold, landskap og friluftsliv skal vurderes før eventuelle pålegg blir gitt, og ved gjennomføring av tiltak mot skogskader. Statsforvalteren minner om at Nøkkelbiotoper (MiS) med tilhørende forvaltningsareal skal håndteres på samme måte uavhengig av billeskader.
Bruk av skogfond for å forebygge skogskader
Skogfond kan benyttes til kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader.
- Dette kan være for eksempel dekking av underskudd ved tynning etter toppbrekk, eller andre skadeforebyggende tiltak, jf skogfondforskriften § 11 pkt 1 underpkt 1.2.
- Investeringer, som dekkes med skogfond, skal være utført på en sånn måte, til en kostnad/nytte og med hensyn til miljø slik at de av kommunen kan godkjennes som faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, jf skogfondforskriftens § 4 siste ledd
- Selv om det i skogfondforskriften ikke er noe krav om forhåndsgodkjenning av disse tiltakene – underskudd ved tynning og skadeforebyggende tiltak – så er det en fordel med god kontakt mellom skogeier og kommune og om noen rammer for bruk av skogfond til slike formål gjøres kjent.
- Opprydding av topper, brekte stammer og nedfall langs veier, enten det er bil- eller traktorveier, vil også være skadeforbyggende som annen hogst og opprydding av skadd skog. Når tiltaket ellers er vurdert som faglig og økonomisk forsvarlig, kan kostnader ut over virkesverdien dekkes med skogfond.
- For skade hvor merkostnader og tap dekkes av forsikring (Skogbrand), er det ikke på noen måte aktuelt med bruk av skogfond for å dekke de samme merkostnadene.
Se ellers Landbruksdirektoratets side om hva som kan dekkes og ikke dekkes av skogfond.
Kontaktpersoner
-
Bård Skrøvset
Tlf: 69 24 71 45 / 91 85 29 09 -
Elisabeth Schmidt
Tlf: 32 26 67 15