Mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag
Mudring, dumping og utfylling vil alltid påvirke det akvatiske miljø. Virkningene kan variere avhengig av hva slags masser det dreier seg om, når og hvor tiltaket skal skje, hvordan arbeidet utføres og innholdet av miljøgifter i massene. Mudring og dumping fra skip er forbudt, men Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til dette.
Mudring fra land og utfylling i sjø og vassdrag vil i de fleste tilfeller utløse krav om tillatelse etter forurensningsloven. Ta kontakt med Statsforvalteren ved behov for avklaring.
Om søknaden
Søknad om tillatelse etter forurensningsregelverket sendes til Statsforvalteren. Det er søkers ansvar å skaffe nødvendige opplysninger som beskrevet i søknadsskjema og tilhørende veileder, slik at Statsforvalteren kan vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal settes.
Tiltakshaver skal beskrive tiltaket og skaffe seg oversikt over tilgjengelig kunnskap om tiltaksområdet og hvilken dokumentasjon som er påkrevd. Generelt kan det sies at tiltak bør være godkjent etter plan- og bygningsloven før behandling etter annet lovverk iverksettes. Ved vurdering av tiltak i sjø etter plan- og bygningsloven og/eller forurensingsregelverket vil naturmangfoldlovens prinsipper få betydning. De alminnelige bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal derfor legges til grunn ved vurdering.
Behandling av andre myndigheter
Mudring, dumping og utfylling i sjø omfattes av flere lovverk og krever vurdering av ulike myndigheter. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å avklare behov for tillatelser etter andre lovverk. Generelt skal denne type tiltak vurderes etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven. Før søknaden behandles etter forurensningsregelverket skal den vurderes/godkjennes av kommunen etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaver må selv sørge for å legge kommunens vurdering ved søknaden etter forurensingsregelverket.
Ved søknad om mudring hvor behovet for utdyping utløses av en brygge eller liknende, er det en vesentlig del av vurderingen om konstruksjonen er oppført lovlig etter plan- og bygningsloven. Det er opp til kommunen å gjøre denne vurderingen.
Særlig om tiltak i ferskvann
Fysiske tiltak i ferskvann er forbudt etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1, og krever derfor særskilt vurdering og eventuelt tillatelse også etter denne forskriften. Statsforvalteren har ansvar for tiltak på strekninger som fører anadrome laksefisk eller truede ferskvannsarter slik som edelkreps, elvemusling og ål. Fylkeskommunen har ansvar for tiltak på andre strekninger som fører høstbar innlandsfisk.
Sjøkabler/ledninger
Utplassering av sjøkabler/ledninger på sjøbunnen reguleres av forurensningsloven, men er som regel ikke konsesjonspliktig. Dersom tiltaket krever mudring, nedspyling eller annen type forflytning av masser fra bunnen må det avklares med Statsforvalteren om det kreves egen tillatelse etter forurensningsregelverket. Det må vurderes i den enkelte sak i lys av forurensningssituasjonen i tiltaksområdet og tiltakets eventuelle påvirkning på hensynskrevende naturverdier.
Kunstige sandstrender
Etablering, eller vedlikehold av kunstig sandstrand, ved å tilføre sand til grunn eller vann, regnes som forurensning og er forbudt dersom tiltaket kan være til skade eller ulempe for miljøet. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vurderingen vil i stor grad bero på Statsforvalterens skjønn. Statsforvalteren kan gi tillatelse til etablering/vedlikehold av kunstig sandstrand på bakgrunn av en helhetlig vurdering basert på hensyn til miljø, forurensning og samfunnsmessig betydning.