Kjempebjørnekjeks

Opprinnelse: Vest-Asia

Utbredelse og spredning: Kjempebjørnekjeks ble innført til Norge som prydplante, trolig på slutten av 1800-tallet. Arten har i dag spredt forekomst over store deler av landet, med hovedutbredelse på Sør- og Østlandet. Hver plante kan produsere opp til 50.000 frø. Frøene faller oftest ned rundt morplanten, men kan spres med vind, vann og kjøretøy. Arten kan også spres med jordmasser som inneholder plantedeler. Den trives best i åpent terreng, særlig langs bekkefar og skogkanter, men finnes også i halvåpen løvskog. Tromsøpalme (Heracleum persicum), som er en slektning av kjempebjørnekjeks, er regionalt vanlig i Nord- Norge og Trøndelag, men finnes på enkelte lokaliteter i Oslo og Viken. Denne arten er også uønsket og bekjempes på samme måte.

Negative effekter: Kjempebjørnekjeks kan etablere store og tette bestander som fortrenger hjemlige arter. Den skiller også trolig ut stoffer som virker veksthemmende på planter i nærheten. Stengelen inneholder en plantesaft som i kombinasjon med sollys, kan gi forbrenningsskader på hud. Ved mekanisk bekjemping må bar hud derfor tildekkes.

Målsetning: Prioritere bekjempelse i verdifulle naturtyper. På sikt kartlegge og bekjempe alle forekomster.

Status i Fremmedartslista: SE – Svært høy risiko

Les mer om arten på www.artsdatabanken.no