Duket for åpen grunnlendt kalkmark
Har du besøkt øyene i Indre Oslofjord i sommer? Da kan det hende du har streifet forbi den utvalgte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark som nå skal restaureres.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Gjengrodde forekomster av åpen grunnlendt kalkmark skal restaureres for å reversere tapet av den artsrike og utvalgte naturtypen.
Rødlistet og artsrik
Åpen grunnlendt kalkmark er en treløs og åpen naturtype der grunt og kalkrikt jordsmonn forhindrer trevekst. Den dekker rundt tre kvadratkilometer av Norges landareal, hvorav det meste av dette arealet finnes i spredt forekomster i Indre Oslofjord i Bærum, Oslo, Asker og Nesodden kommune. Til tross for den relativt beskjeden utbredelse, er naturtypen et viktig levested for mange forskjellige arter. Flere av disse artene er vurdert til å være truet på Norsk rødliste for arter 2021, som er en oversikt over arter som står i fare for å forsvinne helt fra norsk natur. Noen eksempler på truede arter som assosieres med naturtypen er aksveronika, knollmjødurt og dragehode. En fellesnevner for disse artene er at de foretrekker den unike kombinasjonen av lys, varme og kalk som åpen grunnlendt kalkmark kan tilby.
At den sjeldne naturtypen har sin hovedutbredelse i landets mest befolkningstette område, byr på noen utfordringer. Naturtypen er utsatt for flere store trusler, blant annet utbygging, gjengroing, fremmede arter, klimaendringer og slitasje fra rekreasjon/turisme. Dette har resultert i en tilbakegang, og naturtypen ble kategorisert som sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 2018. I 2020 fikk den i tillegg utvidet beskyttelse gjennom å bli tildelt status som utvalgt naturtype, noe som betyr at det skal tas særlig hensyn til forekomster av naturtypen i arealplanlegging, utbygging og andre naturinngrep.
Tilbakeføring av naturtypen
En del av de gjenværende forekomstene ligger i dag innenfor verneområder, men det er ikke alltid tilstrekkelig for å verne om den utvalgte naturtypen. Gjengroing og spredning av fremmede arter er eksempler på trusler som ikke kan avverges kun gjennom vern. På øyene i Indre Oslofjord har gjengroingen av gravbergknapp og andre fremmede arter blitt så omfattende at arter som særpreger naturtypen har forsvunnet helt fra noen områder. Derfor blir det nå gjennomført et restaureringsprosjekt innenfor verneområder på Bleikøya, Nakholmen og Skilpadda i Oslo kommune for å bedre tilstanden til naturtypen og artene som er avhengig av den.
Arbeidet blir gjennomført av Bymiljøetaten i Oslo kommune, på oppdrag fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Målet med restaureringsprosjektet er å bekjempe forekomster av fremmede arter, slik at ønsket vegetasjon får muligheten til å reetablere seg. Dette skal oppnås ved å tildekke matter av gravbergknapp med lys- og regntett duk, som etter planen skal bli liggende i to til tre år. Dukene blir tilpasset områdene som skal tildekkes for å unngå skade på annen vegetasjon, samtidig som spredte forekomster av gravbergknapp og andre fremmede arter lukes vekk. For at restaureringen skal være suksessfull er det viktig at disse dukene får ligge i fred.
Områder som restaureres med duk på Bleikøya (Foto: Bård Bredersen / Bymiljøetaten i Oslo kommune)
Restaureringens tiår
Norge er ikke alene om å restaurere natur, og over hele verden blir det nå gjennomført prosjekter som skal reparere menneskepåvirket natur. Dette kan følge av at vi for tidene befinner oss i FNs tiår for naturrestaurering. Tiåret er utpekt nettopp for å skape økt internasjonalt fokus og engasjement rundt gjenoppbyggingen av bærekraftige økosystemer.