Informasjon om tillatelser

Forurensningsloven § 7 sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er;

• lovlig etter § 8 (vanlig forurensning)

Forurensningsloven § 8 gjør unntak fra forbudet for vanlig forurensning fra blant annet jordbruk, skogbruk, bygninger og midlertidig anleggsvirksomhet. Det samme gjelder forurensning som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper.

Hvis aktiviteten skal skje i tilknytning til annen aktivitet som allerede er regulert i en tillatelse, vil § 8 ikke være dekkende, selv om den nye aktiviteten medfører lite forurensning.

• regulert etter forskrift i tråd med § 9

Det kan også være gitt forskrifter i medhold av forurensningsloven § 9 i loven som gjør forurensede virksomhet lovlig på visse vilkår. Eksempel på dette er forurensninger fra pukkverk, asfaltverk, visse typer overflatebehandling, betongproduksjon, mellomstore forbrenningsanlegg, med videre.

• tillatt etter vedtak i medhold av § 11 (tillatelse)

Forurensende virksomheter som ikke er omfattet av unntakene i forurensningsloven § 8 - eller er lovliggjort gjennom forskrift etter § 9 - må ha særskilt tillatelse etter § 11.

Statsforvalteren fører tilsyn med, veileder og behandler søknader om tillatelse etter forurensningsloven på en rekke områder. Dette omfatter blant annet visse typer landbasert industri, avfallsanlegg, avfallsdeponier, anleggsvirksomheter, avløpsanlegg, med videre.

Statsforvalterens myndighet på forurensningsområdet

For andre bransjer som ikke er delegert til Statsforvalteren, skal søknaden sendes til Miljødirektoratet eller kommunen.

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for blant annet behandlingsanlegg og deponier for farlig avfall, avfallsforbrenningsanlegg, eksport av avfall, med videre.

Miljødirektoratet sin myndighet etter forurensningsloven

Kommunen er forurensningsmyndighet og gir tillatelse etter forurensningsloven for blant annet støy fra sivile skytebaner, visse typer avløpsanlegg, utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser, med videre.  Mer informasjon om kommunens myndighet på forurensningsområdet kan du finne her:

• Rundskriv T-5/95 Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven
• Forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven

Etablering av en ny virksomhet?

Det står beskrevet i forurensningsforskriften § 36-2 hva en søknad skal inneholde. Søkeren må ved søknad om tillatelse etter forurensningsloven redegjøre for hvert enkelt punkt, dersom det er relevant for den planlagte virksomheten.

Statsforvalteren kan kreve ytterligere opplysninger dersom det er nødvendig for behandlingen av saken. 

For søknader om mindre endringer av eksisterende tillatelser

Bedriften har ansvar for at tillatelsen speiler virksomheten de driver. Dersom bedriften planlegger endringer i driften som medfører behov eksempelvis for mindre endringer av vilkårene, uten at dette medfører at nye typer utslipp oppstår eller at utslippene øker utover det som tidligere er tillatt, kan bedriften søke om endring av den eksisterende tillatelsen.

Det samme gjelder endringer som skyldes blant annet;

• ny teknologi gjør det mulig å minske forurensningene i vesentlig grad,
• vilkårene i tillatelsen er unødvendige for å motvirke forurensninger,
• de fordeler bedriften eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet

Søknad må sendes i god tid, slik at endret tillatelse foreligger før endringer i driften gjennomføres.

Ved søknad om mindre endringer av en eksisterende tillatelse er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger om endringene og hvilke miljøkonsekvenser de kan ha.

For søknader om endringer av betydning for det ytre miljø av eksisterende tillatelser

Søknader om endring av tillatelse som innebærer at nye typer utslipp oppstår eller at utslippene øker utover det som tidligere er tillatt, vil være å anse som søknad om ny tillatelse for eksisterende anlegg.  

Ved søknad om slike endringer av en eksisterende tillatelse skal søknaden inneholde opplysninger om endringene og hvilke miljøkonsekvenser de kan ha. Miljørisikovurderingen skal i tillegg være knyttet til den samlede belastningen anlegget samlet vil ha.

Forurensningsmyndighetene kan også endre tillatelsen på eget initiativ

For eksempel kan ny miljøkunnskap eller utviklingen i hva som må regnes som beste tilgjengelige teknikker (BAT), tilsi at vilkårene i tillatelsen endres. Statsforvalteren kan i alle tilfeller endre eller trekke en tillatelse når det har gått ti år etter at den er gitt.
Vi vil da varsle bedriften i god tid før tillatelsen endres.

Alle omsøkte aktiviteter må være i tråd med den endelige reguleringen etter plan- og bygningsloven for området. Ved tvil om planforholdet, kan planmyndigheten i den aktuelle kommunen kontaktes.

Dersom den omsøkte virksomheten vil være i strid med endelige planer, kan Statsforvalteren kun gi tillatelse etter forurensningsloven dersom det foreligger et skriftlig samtykke fra planmyndigheten i kommunen.

Formålet med dette kravet er at det først og fremst er kommunen som myndighet etter plan- og bygningsloven som har ansvar for, og bestemmer arealdisponeringen i et område. Dette gjøres gjennom kommune- og reguleringsplaner. I slike planer har kommunen også mulighet for å fastsette planbestemmelser for å begrense forurensning. Dersom Statsforvalteren vurderer at det er satt krav om forurensningsbegrensende tiltak i gjeldende plan etter plan- og bygningsloven som sikrer at det ytre miljø ivaretas, kan det i enkelte tilfeller være unødvendig å regulere virksomheten med en tillatelse etter forurensningsloven i tillegg.

Bestemmelser i en reguleringsplan er også førende for hvilke krav Statsforvalteren kan sette i en utslippstillatelse. Det er et viktig forvaltningsprinsipp at det i en tillatelse etter forurensningsloven ikke kan settes lempeligere krav enn det som følger av planbestemmelsene for et område.

Forholdet til plan må altså som hovedregel være avklart før søknaden sendes inn. Dersom det er en pågående planprosess eller pågående dispensasjonssak fra planen i kommunen, vil vi kun starte saksbehandlingen i samråd med søker. Vi vil ikke fatte vedtak i saken før planforholdet er avklart.

Krav til innhold i en søknad om tillatelse går fram av forurensningsforskriften § 36-2. Søkeren må redegjøre for hvert enkelt punkt, dersom det er relevant for deres virksomhet.

Her finner du en nærmere veiledning til hva en søknad skal inneholde.

Søknader om ny eller endret tillatelse etter forurensningsloven skal behandles i tråd med forurensningsforskriften kapittel 36. Saksbehandlingen følger også krav i forvaltningsloven.

Behandlingen av en søknad går som oftest gjennom følgende steg:

1. Statsforvalteren sjekker at søknaden inneholder tilstrekkelig informasjon og etterspør eventuelle mangler. Søker får også informasjon om forventet saksbehandlingstid og gebyrsats i saken.
2. Forhåndsvarsling/høring; Vi forhåndsvarsler naboer, andre særlig berørte parter, offentlige organ og organisasjoner og legger søknaden ut på offentlig høring på våre nettsider og i avisen. Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og tilstrekkelig informasjon til at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken. Høringsparter skal få mulighet til å gjennomgå dokumentene og kunne uttale seg til søknaden innen en nærmere angitt frist (som hovedregel innen fire uker). Søker skal betale eventuelle utgifter til høringen av søknaden i avis.
3. Innkomne uttalelser blir sendt til søkeren for eventuelle kommentarer.
4. Utkast til tillatelse i store saker; Statsforvalteren utarbeider et utkast til tillatelse og forhåndsvarsler dermed hvilke vilkår som vil bli satt i tillatelsen.
5. Vedtak om tillatelse; Statsforvalteren fatter et endelig vedtak. De som fikk direkte varsel om søknaden og andre som har uttalt seg, blir underrettet om vedtaket. Der søknaden har vært sendt på høring, blir vedtaket kunngjort på samme måte som høringen.

I enkelte tilfeller vurderer Statsforvalteren at det helt eller delvis ikke kan gis tillatelse til den virksomheten det er søkt om. Vedtaket om avslag vil gi en begrunnelse for hvorfor. Selv om det er gitt avslag på en søknad, kan søker senere søke på nytt dersom forutsetningene er endret.

Nærmere om saksbehandlingstiden

Saksbehandlingstiden starter først når søknaden er komplett. Det betyr at dersom vi etter en gjennomgang av søknaden vurderer at det er nødvendig med mer informasjon, vil saksbehandlingstiden starte fra tidspunktet vi mottar dette. Saksbehandlingstiden varierer med blant annet sakens kompleksitet, om det omsøkte tiltaket må konsekvensutredes, og visse lovpålagte steg i saksbehandlingen (offentlig høring, med videre).

For omfattende søknader, for eksempel nye aktiviteter eller revisjoner av tillatelser, er saksbehandlingstiden 6-9 måneder. Ved søknad om mindre endringer i en tillatelse, kan behandlingstiden bli kortere.

Det er viktig at søker sender tilstrekkelig informasjon slik at Statsforvalteren kan behandle søknaden.

Søker har ansvaret for å opplyse saken. Riktigheten av opplysningene vil kunne bli tatt opp på tilsyn.

De opplysningene (eksempelvis omsøkte rammer, foreslåtte grenseverdier for utslipp fra virksomheten, og lignende) som søker gir i søknaden og under saksbehandlingen utgjør grunnlaget for vår vurdering.

Forurensningsloven

Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse etter forurensningsloven § 11 til virksomhet som kan medføre forurensning. Vi fastsetter da vilkår etter forurensningsloven § 16 som må overholdes for at virksomheten skal være lovlig.

Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, og hvilke vilkår som eventuelt skal settes, har forurensningsmyndighetene et vidt skjønn.

Det følger av forurensningslovens § 11 femte ledd at forurensningsmyndigheten skal legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. I vurderingen vil vi særlig ta i betraktning i hvilken grad den omsøkte virksomheten er akseptabel sett i lys av forurensningslovens formål og retningslinjer i §§ 1 og 2.

De forurensningsmessige hensyn skal selvsagt tillegges stor vekt. Men andre miljøulemper og fordeler ved tiltaket (eksempelvis samfunnsnytten, sirkulær økonomi, med videre) kan også få betydning for avgjørelsen. Søknaden bør derfor gi opplysninger om disse forholdene.

Naturmangfoldloven

Forurensningsmyndigheten skal legge prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelsen dersom virksomheten berører naturmangfoldet.

Det betyr at vi må ha tilstrekkelig informasjon om hvordan et planlagt tiltak kan påvirke naturmangfoldet.

Vannforskriften

Vannforskriften inneholder forpliktende miljømål om at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2027. Dersom en virksomhet har utslipp til vann, har kravene i vannforskriften betydning for om vi kan gi tillatelse og hvilke vilkår vi skal sette.

Vi vil i disse tilfellene ha behov for informasjon om kjemisk og økologisk tilstand i resipienten, og om hvordan utslippet fra anlegget kan forventes å påvirke tilstanden i resipienten. Det må derfor søkes om utslippskrav som sikrer at utslippene fra anlegget ikke forringer «god kjemisk og økologisk tilstand»-målet. 

Informasjon om miljøforhold

I en tillatelse vil forurensningsmyndighetene sette rammer for virksomheten og vilkår, blant annet om grenser for tillatt utslipp fra virksomheten. Vi har derfor behov for informasjon om utslippsforhold og om miljøet som vil påvirkes av utslippene.

Vi vil på grunnlag av informasjon i søknaden vurdere hvilke krav som skal stilles, og hvilke utslippskomponenter som skal reguleres gjennom fastsatte utslippsgrenser.

Grensene fastsettes ut fra mulige miljøeffekter, situasjonen i omgivelsene og hvilke utslippsnivåer som kan forventes oppnådd ved bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Vi fastsetter også rammer for produksjonen/aktivitetene på anlegget, som for eksempel mengde produsert eller mengde avfall deponert per år, for å klart angi hva tillatelsen omfatter og hvilket produksjons-/aktivitetsnivå som er lagt til grunn ved fastsettelsen av vilkår.

Beste tilgjengelige teknikker (BAT)

For virksomheter som omfattes av EUs industriutslippsdirektiv, se liste i forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1, er det særskilte regler for hvor strenge krav vi må stille.

Egne veiledningsdokumenter fra EU (BAT reference document, BREF) og såkalte "BAT-konklusjoner" i disse dokumentene, beskriver BAT for ulike bransjer.

I enkelte BAT-konklusjoner er det fastlagt konkrete utslippsgrenser, såkalte BAT Associated Emission Levels (BAT-AEL) som forurensningsmyndigheten er forpliktet til å fastsette i tillatelsen.

Vi kan bare i helt spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette og fastsette mindre strenge utslippsgrenser.

Dersom deres virksomhet er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1, må det i søknaden redegjøres for aktuelle teknikker og forventede utslippsnivåer vurdert opp mot BREF-dokumentene for den aktuelle bransjen.

Statsforvalteren tar gebyr for behandling av søknader om tillatelse, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Det er Statsforvalteren sin ressursbruk i den enkelte sak som ligger til grunn for valget av gebyrsats. Endelig vedtak om gebyrsats fattes når saken er ferdig behandlet.

Søker og andre parter med rettslig klageinteresse i saken har 3 ukers frist på å klage på vedtaket om tillatelse, og/eller gebyrsatsen. Se forvaltningsloven kapittel VI om nærmere regler for klage. Ved klage på gebyrsats skal tilsendt faktura betales til fristen. Miljødirektoratet vil refundere eventuelt overskytende beløp dersom klagen imøtekommes.

I henhold til offentleglova § 1 skal alle offentlige virksomheter være åpne og gjennomsiktige.

I utgangspunktet er all informasjon som Statsforvalteren mottar og sender åpne for innsyn (offentleglova § 1 jf. § 3).

Unntatt fra disse bestemmelsene er blant annet opplysninger som er pålagt taushetsplikt (offentleglova § 13).

Slike opplysninger er definert som (forvaltningsloven § 13);

• noens personlige forhold eller
• tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår

Det er opp til Statsforvalteren å avgjøre om opplysninger må unntas fra offentlighet.

Vi ber søker melde fra, eventuelt merke opplysninger som dere mener bør unntas på bakgrunn av forvaltningsloven § 13, slik at vi kan gjøre en vurdering.

Alle tillatelser som er gitt i medhold av forurensningsloven er tilgjengelige på nettsiden norskeutslipp.no. Her kan en sortere etter fylke, sektor og type virksomhet.