Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen, som gir barn egne rettigheter, er en avtale mellom nesten alle land i verden. Norge har underskrevet barnekonvensjonen og gjort den til norsk lov.
Barnekonvensjonen gir barn rett til for eksempel skole, helsehjelp, lek og fritid. En viktig rettighet er at barn har rett til å bli hørt og å si sin mening.
I 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov, og denne går foran dersom konvensjonen og annen norsk lovgivning er i strid med hverandre.
Statsforvalteren og kommunene skal bruke barnekonvensjonen aktivt i all saksbehandling som angår barn og unge. Vi skal både internt og eksternt arbeide for å sikre at barnekonvensjonen legges til grunn for den samordnede innsatsen og for å sikre gode helhetsløsninger for barn og unge.
Fritidserklæringen
Statsforvalteren har også fått i oppdrag å bidra til å gjøre fritidserklæringen kjent i kommunene. Fritidserklæringen har et mål om at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Gjennom sin kunnskap om barn og unges levekår skal Statsforvalteren bidra til at kommunene har et tett samarbeid med frivillige lag og foreninger. En lokal fritidserklæring kan gi økt engasjement i arbeidet med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter.