Fritak for fag i grunnskolen

Nasjonale myndigheter uttrykker bekymring for at en del skoler velger fritak som en enklere løsning enn tilrettelegging, og det virker som at dette kan være økonomisk begrunnet. Det er også erfaring med at en del elever med sansetap blir fritatt for enkelte skolefag, og at dette bidrar til at disse elevene opplever faglig og sosial ekskludering som følge av fritaket.  

Dette kan du lese mer om i  Meld. St. 6 (2019-2020)

Læreplan for Kunnskapsløftet

Alle barn og unge har, etter opplæringsloven med tilhørende forskrifter, rett og plikt til grunnskoleopplæring. Ungdom har rett til videregående opplæring, men ingen plikt.

Opplæringen i grunnskolen og i videregående skole skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier må derfor ha rettslig grunnlag for å gi elever opplæring som avviker fra læreplanverket.

Faglig begrunnelse for fritak

Et eventuelt fritak må være faglig begrunnet og utredet i sakkyndig vurdering fra PPT, og konsekvensene av et fritak må være gjort godt kjent for eleven og foreldrene. Før eleven og foreldrene gir sitt samtykke skal de være informert om faglige begrunnelser og fremtidige konsekvenser ved fritak for fag og elevens videre utdanning og yrkeskarriere. 

Fritak for skolefag må ikke gis dersom dette ikke er i overensstemmelse med elevenes og foreldrenes ønsker.

Når kan avvik fra læreplanen være aktuelt?

Tilpasset opplæring, som alle elever skal få, er ikke et rettslig grunnlag for å avvike fra læreplanen. Skoleeier kan gjøre avvik fra læreplanen for enkeltelever i vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. 

Slike større endringer i opplæringstilbudet må med andre ord skje gjennom et individuelt utformet vedtak.

Skoleeier kan etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldre helt eller delvis vedta å frita en elev for opplæringsplikten dersom hensynet til eleven tilsier det, jf. opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd.

Ellers kan fritak for opplæring i fag i grunnskolen være aktuelt ved særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. I disse tilfellene skal eventuelle avvik fra læreplanverket være en følge av et vedtak om særskilt språkopplæring for eleven.

Spesialundervisning

I utgangspunktet gjelder Læreplanverket for Kunnskapsløftet også for elever med spesialundervisning. Elever som får spesialundervisning skal også ha det samme totale undervisningstimetallet som andre elever. I noen tilfeller kan det likevel være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket.

Den enkelte elev sitt behov for eventuelle avvik fra kompetansemålene i læreplanverket må bli utredet av PP-tjenesten før det kan fattes vedtak. Utgangspunktet for vurderingen er hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte. I denne vurderingen kan elevens behov føre til at det er nødvendig med avvik.

Barnets beste er et grunnleggende og tungtveiende hensyn, og alle offentlige organer må ivareta dette i saker som gjelder barn.

Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene i læreplanen, enten for hele fag eller deler av fag, må det fremgå klart av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Hvilket opplæringstilbud som gis må også utdypes ytterligere i elevens individuelle opplæringsplan (IOP).

Utredning og enkeltvedtak

Lovverket gir med andre ord et visst rom for å frita elever fra fag, men slike fritak må være forsvarlig utredet og fastsatt i enkeltvedtak. Fritaket må være begrunnet i elevens beste og ikke være et resultat av manglende tilrettelegging, sparetiltak eller av hensyn til andre elever eller personale.

Les mer om muligheten for å klage på spesialundervisning her:

Hvordan klage på spesialundervisning i skolen | Statsforvaltaren i Rogaland (statsforvalteren.no)