Bør du plante rett etter hogst eller vente 3 år?

Om undersøkelsen

Formålet med undersøkelsen var å se på hvordan det egentlig hadde gått med plantefelt som var plantet 1 og 3 år etter hogst, fordi det delvis blir anbefalt å utsette plantetidspunktet i forhold til gransnutebilleproblematikk. Vi ønsket derfor å vurdere å sammenligne tilstanden mellom de to alternativene, for å se om utsetting av plantingen har noe nytte. Totalt består kontrollen av 16 felt hvor 7 var furu og 9 gran. 7 av feltene var plantet 1 år etter hogst og 9 var plantet 3 år eller mer etter hogst. Foryngelsen er grunnlaget til det som skal bli en voksen skog og en vellykket foryngelse et godt utgangspunkt. Utvalget for kontrollen er begrenset og består av en blanding av furu og gran felt, med flere årsaker til bortgang i planter og manglende planteantall.

Resultater fra undersøkelsen

1 år etter hogst

57% av flatene hadde tilfredsstillende planteantall, avgangen var knyttet til gransnutebille/mus oss grannen og topping av hjort på furua. I tillegg var det et felt hvor det var verifisert problemer knyttet til behandlingen av plantene i forkant, disse ble ikke tatt med i materialet. Videre var det lite behov for ungskogpleie. Dette skyldes først og fremst unge hogstfelt der konkurrende vegetasjon ikke har fått etablert seg skikkelig enda, men det var registrert noe grasproblematikk og skader med toppbiting fra hjort. 1års feltene var fortsatt tidlig i etableringsfasen og var kontrollert 1-2år etter planting, og kan ha mindre avgang som følger av dette.

3 år etter eller mer etter hogst

33% av flatene hadde tilfredsstillende planteantall, hvor 55% av feltene hadde behov for lauvrydding. Årsaken til skader/veksthemming på plantene kan være vanskelig å verifisere, men beiteskader fra hjort var en gjenganger på mange felt, men i varierende grad. Konkurranse fra lauv vil bli en utfordring uten ungskogpleie og vil gi redusert vekst og utvikling, samt piskeskader fra spesielt bjørk.

Konklusjon:

Det er ikke noe som tyder på at det lønner seg å vente med plantingen. Behov for oppfølging av feltene med suppleringsplanting og ungskogpleie går igjen. Ungskogpleiebehovet er selvsagt størst på de eldste feltene. Det er registret en god del beiteskader av hjort – toppbiting, men omfanget varierer. Utvalget er ganske begrenset, og resultatet må ses i lys av det, men gir likevel matnytting kunnskap. Se ellers notat fra rapporten utarbeidet av Karl Ludvig Ådland hos Statsforvalteren i Rogaland i samarbeid med skogbrukssjef Gitte Halvorsen i Vindafjord kommune.