Naturen som livsgrunnlag og som klimaforkjemper

Alle godene vi får fra naturen heter økosystemtjenester. På folkemunne kalles det ofte naturgoder, fordi det er nettopp det. Goder vi får av naturen.[1]

Økosystemtjenester er tett knyttet til livskraftige artsbestander, både innen dyreliv (fauna) og planteliv (flora). Det er derfor Statsforvalteren ofte påpeker at det kan være uheldig å bygge ned naturområder, stykke opp sammenhengende naturområder og å grave opp- og bygge på særlig artsrike- og karbonrike naturtyper som myr og gammelskog.

Når det biologiske mangfoldet reduseres, reduseres økosystemtjenestene. Disse tjenestene er for eksempel rent vann, ren luft, byggematerialer, medisiner og så videre.

Økosystemtjenestene deles inn i fire under-kategorier:

1. Grunnleggende livsprosesser;

Fotosyntese, primærproduksjon, dannelse av jord og sedimenter, næringsstoffkretsløp, vannkretsløp, evolusjonære prosesser og økologiske interaksjoner

2. Forsynende tjenester;

Mat, ferskvann, fiber, bioenergi, genetiske ressurser, biokjemikalier, medisin, pynt og dekorasjoner

3. Regulerende tjenester;

Regulering av luftkvalitet, klima, vannstrømmer, sykdom, skadedyr og biologisk kontroll; beskyttelse mot erosjon og naturskade; rensing av vann og avfallsbehandling; pollinering og vedlikehold av jordsmonn

4. Kunnskaps- og opplevelsestjenester;

Rekreasjon, friluftsliv, naturbasert turisme, velvære, estetiske verdier, stedsidentitet, åndelig berikelse, religiøse verdier, inspirasjon, symbolske perspektiver, kunnskap, læring og naturarv

Idag er vi i en situasjon i dag hvor økosystemene er under sterkt press. Presset har vart i lang tid, og det er økende. For eksempel er områder i Norge som Miljødirektoratet regner som «villmarkspreget» redusert fra 34 % i 1940 til 11,5 % i dag.[2] Og bare de siste 9 årene har vi i Rogaland bygd ned 103 700 dekar[3] for å få plass til blant annet boliger, bedrifter, matproduksjon og hytter. Paradokset er at boligene bygges av goder gitt av naturen. Bedrifter selger produkter som baseres på råstoffer vi får fra naturen. Maten produseres ved hjelp av eksempelvis pollinering, som er et gode vi får fra naturen. Hyttene bygges også av naturgoder, og bygges ofte i områder med mye natur for å gi mennesker kunnskaps- og opplevelsestjenester. Alt vi gjør forutsetter et livskraftig økosystem rundt oss. Derfor er viktigheten av å ivareta naturen et særlig fokusområde for Statsforvalteren i Rogaland.

Naturavtalen

Vi har ratifisert og er i ferd med å innføre Kunming-Montrealavtalen, også kjent som naturavtalen. Avtalen vil forhåpentligvis sørge for at vi kan redusere presset på økosystemer i Norge og i utlandet, og sikre bærekraftig bruk av økosystemtjenestene. Vi har laget en egen artikkel som ser litt nærmere på naturavtalen, den kan du lese ved å trykke her.

Naturen som karbonlager

Naturen gir oss ikke bare livsgrunnlag og en forutsetning for alt vi foretar oss på denne planeten. Den hjelper også i kampen mot klimaendringene. Når planter og trær vokser, tar de til seg karbon gjennom fotosyntesen. En del planter tar karbon opp i seg om våren, og slipper det ut igjen om høsten når de dør. Men det er også en rekke planter som tar i seg betydelig større mengder karbondioksid (CO₂) enn de slipper ut, eller som dytter en del av det karbonet ned i jordsmonnet. Da er det netto-lagring av CO₂. Dette skjer i mange ulike prosesser i naturen, og vi kan derfor kalle naturen for et karbonlager.

I dag må naturen ta opp i seg mer klimagasser enn den er vant til, fordi vi mennesker nå slipper ut store mengder klimagasser hvert år. Dette kommer på toppen av de naturlige utslippene. Da får vi en ubalanse, og naturen forsøker å bøte på dette ved å øke sitt opptak på land og i vann. Dette er en fordel for klimaet på kort sikt, men kan være uheldig for naturen. Havet blir både surere og varmere, som igjen fører til økt oppvarming gjennom for eksempel issmelting. Naturen tar i seg mer CO_շ, og planter som lettere tar opp karbon kan utkonkurrere planter som ikke har samme forutsetning. Da er det en risiko for at å skape større grad av monokulturer, og det biologiske mangfoldet reduseres.

Karbonlagring er i utgangspunktet positivt. Gjennom god skogbruksforvaltning, bevaring av naturområder, reduksjon i klimagassutslipp og stans i omdisponering av naturarealer kan man i større grad lene seg på naturens evne til å ta opp CO_շ, som kjøper det globale samfunnet dyrebar tid til omstilling til et lavutslippssamfunn.

Og det starter med oss her i Norge. Vi har store karbonlagre i naturen. Spesielt skog og myr, men også permafrost, mellomalpine soner, ferskvannssedimenter og åpent lavland mellom landbruksarealer er store karbonlagre. Per kvadratmeter er det likevel våtmarkene våre som inneholder mest klimagasser.[4]

For å kunne nå klimamålene satt av regjeringen er vi helt avhengige av å redusere bruken av naturen.  Vi må behandle naturen som den ikke-fornybare ressursen den er, og med den eneste karbonfangst-teknologien som til nå har vist seg å fungere slik tiltenkt.

[1] Vurdere påvirkning på økosystemtjenester - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

[2] https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/

[3] https://arealbarometer.nibio.no/fylker/rogaland/ (fra 177 891 til 281 519 daa nedbygd areal)

[4] https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2655580