Spør en ungdom!
Statsforvalteren har en oppfordring til alle kommunene: Spør ungdom om hva de er opptatt av! Medvirkning fra ungdom er superviktig går det fram i denne kronikken.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Av statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker og fyrvokter, Fyrtårn barn og unge, Gro Davidsen.
Hva er ungdom i din kommune opptatt av? Sannsynligvis mye mer enn du tror, og nå er det viktig at vi lytter til dem!
«Vi ungdom vet best om hvordan det er å være ungdom i dag. Vi har forskjellige historier og opplevelser som bidrar til at vi har ulike synspunkt på ulike saker. Spør oss! Snakk med oss, ikke om oss!»
Snakk for deg sjøl
I vår har vi, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, sammen med prosjektet «Snakk for deg sjøl» reist rundt og møtt ungdomsrådene i fylket. Vi har samlet inn tekster de har skrevet om saker de er opptatt av, og vi har spurt hva de mener skal til for at ungdom skal bli hørt.
Ungdomsrådene er opptatt av veldig mange forskjellige saker. De brenner for fritidstilbud, klima og miljø, reindrift, dataspill, ungdomsfiske, helse, samiskundervisning, scooterløyper, mobbing, seksualundervisning og samarbeid, for å nevne noe.
Noen tema gikk igjen hos alle ungdomsrådene vi møtte:
- Jeg er en ungdom og jeg mener at det må være flere tilbud på tvers av kommunene. Så får vi venner i andre kommuner og bygger et sterkere nord.
- Jeg er en ungdom og jeg bor i nord. Det jeg brenner for er psykisk helse blant barn og unge. Ingen har så dårlig psykisk helse som ungdom i nord. Folk flytter.
- For at jeg skal ha det bra på det stedet jeg bor så trenger jeg at ungdom blir hørt og tatt på alvor sånn at det blir et bedre sted for alle.
Super ressurs
Å etablere ungdomsråd har vært lovpålagt siden 2019. Noe som betyr at alle kommuner og fylker skal ha et ungdomsråd. Hensikten er at ungdommene skal ha en reell medvirkning.
Ungdomsrådene våre her nord er en meget verdifull ressurs. De gir oss både kunnskap og nye perspektiver vi ikke får fra andre.
Hvordan kan vi samarbeide med ungdomsrådene? Dette spurte vi ungdomsrådene om.
- Jeg er en ungdom og jeg brenner for at vi skal bli hørt og respektert i samfunnet. Noen mener kanskje at vi bare er barn og ikke burde være med å ta beslutninger, men vi er som alle andre, vi er en del av samfunnet og vi fortjener å ha en stemme. Vi krever å bli hørt!
Med rett til å bli hørt og tatt på alvor!
Barn og unge har rett til å medvirke i alle saker som angår dem. Dette er et av grunnprinsippene i FNs konvensjon for barnets rettigheter. Barnekonvensjonen er en del av norsk lov, og nettopp retten til medvirkning finner vi igjen flere steder i norsk lov, inkludert Grunnloven.
Med rett til å bli hørt og tatt på alvor!
Men selv om det nå er lovpålagt å ha ungdomsråd, varierer det veldig hvordan det fungerer. Mange av ungdomsrådene vi snakket med forteller at de ofte møter fordommer, de blir undervurderte, de blir ikke inkludert og det de sier blir ikke tatt på alvor.
- Det er viktig at det er synlig at kommunene bryr seg om ungdom og ikke bare sier «Vi bryr oss». Men at politikerne lar ungdom få snakke og ytre sin mening.
Glemt eller ikke regna med?
Flere ungdomsråd forteller også at det er mange saker som angår barn og unge i deres kommune som de ikke får tilsendt, de vet ikke om det er fordi de blir glemt eller bare ikke regna med.
Når ungdomsrådene blir koblet på skjer det ofte seint i saksgangen, og de opplever at de egentlig ikke har mulighet for påvirkning.
Ungdommene forteller at de får tilsendt sakspapirer på flere hundre sider på et fagspråk de ikke forstår. De får korte tidsfrister som fører til at de ikke rekker å svare. Dette tolkes av de voksne som at ungdommene er uengasjerte.
- Selv om man ikke går i dress burde man bli respektert, selv om man ikke prater med vanskelige ord burde man bli hørt.
Noen tar ungdom på alvor
Heldigvis, i noen kommuner, forteller ungdomsrådene at samarbeidet fungerer godt. Det som kjennetegner disse kommunene, er at de voksne er oppriktig interesserte i å lytte til ungdommene. De har respekt for meningene deres og de ser at det å ta ungdomsrådene med i prosessene gir bedre løsninger.
- Jeg er i ungdomsrådet og i vår kommune tok ordføreren kontakt med oss for å snakke om psykisk helse. Vi merker engasjementet fra de voksne i kommunen.
Spør en ungdom!
Alt det ungdomsrådene har fortalt oss tok vi inn i vårt årlige møte med kommunene. Vi spurte ordførere, kommunedirektører, ungdommene og andre sentrale personer: Hvordan kan vi få til samarbeid mellom ungdomsråd og kommuner i hele fylket?
Sammen ble vi enige om fem punkter som vi skal jobbe med videre:
1: Opplæring av ungdomsrådskoordinatorer.
Ungdomsrådene trenger en engasjert og kompetent koordinator som er bindeleddet mellom ungdomsrådet og kommunen.
2: Invitere inn ungdomsrådene.
Ulike organisasjoner, kommuner og fylket burde invitere inn ungdomsrådet for å få innspill i ulike saker. Ungdomsrådene burde selv avgjøre hvilke saker som er relevant for ungdomsrådet.
3: Gi forståelig informasjon til ungdomsrådene.
Informasjonen som ungdomsrådene trenger for å gi innspill til ulike saker må være i klart språk slik at alle i ungdomsrådet forstår hva saken handler om. Er det vanskelige saker, må ungdomsrådene få tilbud om veiledning.
4: Behandle ungdomsrådene som andre råd og utvalg.
Ungdomsrådene må behandles med respekt, både for egen tid og for kompetansen og erfaringene de har. Ungdomsrådene må inviteres med så tidlig som mulig i saksgangen, og de må inkluderes hele veien.
5: Ungdomsrådene bør ha møte- og talerett i kommunestyret.
Ungdomsrådene må inviteres inn der avgjørelsene tas, og det må legges til rette for at deres meninger kommer fram.
Ungdom vet best
Barn og unge har rett til innflytelse i saker som angår deres fremtid. Vi må ta dem med på laget om vi skal få dette til. Det gjelder alle som jobber med saker som angår barn og unge. Lurer du på hvordan? Spør en ungdom!