Viktig informasjon til deg som søker regionale miljøtilskudd
Som tilskuddssøker må du vite at du oppfyller vilkårene før du søker tilskudd. Det er ditt ansvar å søke innen fristen og at opplysningene i søknaden din er riktige. Nedenfor kan du lese mer om dine rettigheter og plikter når du søker regionale miljøtilskudd.
Klikk på overskriften for å gå rett til temaet du vil lese mer om.
- Hva skjer hvis jeg lever inn søknaden etter fristen?
- Hvem behandler søknaden min?
- Hva blir den endelige satsen for de ulike tilskuddsordningene?
- Når blir tilskuddet mitt utbetalt?
- Hvilke krav stilles til meg som tilskuddssøker?
- Jeg er ikke enig i kommunens vedtak, hva gjør jeg?
- Jeg trenger dispensasjon fra forskrifta, hva gjør jeg?
- Hvilke konsekvenser får det å bryte regelverket?
- Kommunen kan avvente utbetaling av hele eller deler av tilskuddet
- Hva skjer hvis jeg får utbetalt tilskudd jeg ikke har krav på?
Hva skjer hvis jeg lever inn søknaden etter fristen?
Leverer du etter fristen, reduseres tilskuddet med 1 000 kroner per dag inntil 14 dager etter at fristen har løpt ut. Hvis du leverer søknaden mer enn 14 dager etter fristen blir søknaden din avvist.
Hvem behandler søknaden min?
Det er kommunen som behandler søknaden din og som gjør vedtak. Når søknaden din er ferdigbehandlet, finner du vedtaksbrevet ditt i Altinn. Du blir varslet på e-post eller SMS når vedtaksbrevet ditt er klart i Altinn. Dersom du har søkt på papir, får du vedtaksbrevet i posten.
Hva blir den endelige satsen for de ulike tilskuddsordningene?
Statsforvalteren i Troms og Finnmark fastsetter satsene etter innspill fra faglaga. Satsene som er omtalt i denne veilederen er foreløpige. Før tilskuddet utbetales fastsetter Statsforvalteren endelige satser. Avhengig av hvor mye av potten som er brukt, justeres satsene for å tilpasse forbruket.
Tilskudd gis kun for det året du gjennomfører tiltaket.
Statsforvalteren kan sette et maksbeløp for hvor mye tilskudd du kan få per tiltak. Dette kalles avgrensing av tilskudd eller tilskuddstak. Avgrensingene er fastsatt i miljøprogrammet. Alle avgrensningene er angitt i denne veilederen under beskrivelsen av hvert enkelt tiltak.
Når blir tilskuddet mitt utbetalt?
Landbruksdirektoratet utbetaler tilskuddet på vegne av kommunen. De fleste tilskuddsmottakerne får tilskuddet 29. februar 2024.
Hvis kommunen må gjøre ekstra undersøkelser når de behandler søknaden din kan det ta noe lengre tid før du får utbetalt tilskuddet ditt. I slike tilfeller skal kommunen informere deg om når du kan forvente at tilskuddet ditt kommer på kontoen din.
Hvilke krav stilles til meg som tilskuddssøker?
Som tilskuddssøker må du sette deg inn i regelverket for tilskuddsordningene du søker på. Det er ditt ansvar at opplysningene i søknaden din er korrekte, og sørge for at du har levert søknaden innen fristen. Du må oppfylle grunnvilkårene som er oppgitt i § 3, i RMP-forskrifta. Hvis kommunen eller Statsforvalteren ber deg dokumentere opplysningene du har gitt i søknaden er du nødt til å legge frem dokumentasjon.
Grunnvilkår
For å søke regionale miljøtilskudd må du oppfylle grunnvilkårene i RMP-forskrifta § 3 a). Det innebærer at:
- Du må disponere arealene og dyra du søker tilskudd for. Det betyr at du eier, leier eller har bruksavtale for arealene og dyra. Du bør kunne dokumentere dette skriftlig, men dette er ikke et krav. Hvis det oppstår tvil om din rett til å disponere areal eller dyr, må du dokumentere at du har bruksrett.
- Det er kun det foretaket som har gjennomført tiltaket som kan søke om tilskudd. Du kan likevel leie tjenester eller ansette andre til å gjøre jobben. Da må du imidlertid kunne dokumentere at foretaket ditt har betalt for tjenesten.
- Du må drive vanlig jordbruksproduksjon for å motta regionale miljøtilskuddet. Det er det samme kravet til vanlig jordbruksproduksjon i regionale miljøtilskudd, som det er for produksjonstilskudd. Du kan lese mer om hva som regnes som vanlig jordbruksproduksjon her. De aller fleste som mottar produksjonstilskudd oppfyller dette kravet.
- Foretaket ditt må være registrert i Enhetsregisteret.
For å søke om tilskudd til drift av beitelag, må beitelaget oppfylle grunnvilkårene i § 3 b). Det betyr at:
- Beitelaget må være registrert som samvirkeforetak eller forening i Enhetsregisteret.
- Drifta av beitelaget skal ha som hovedformål å samarbeide om fellesløsninger innen beitebruk og god utnyttelse av utmarksbeite.
Opplysningsplikt og kontroll
Du plikter å gi korrekte opplysninger i søknaden og følge de kravene som stilles til deg i forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket i Troms og Finnmark. Når du søker tilskudd signerer du på at opplysningene i søknaden er riktige.
For de fleste tilskuddsordningene skal du levere inn kart som viser hvilke områder du har gjennomført tiltak. I det elektroniske søknadsskjemaet tegner du inn i kart rett i søknaden. Leverer du søknad på papir må du også levere inn kart der du har tegnet inn hvilket tilskudd du søker på i hvilket område.
Kommunen kan plukke ut din søknad til kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroll av søknaden kan gjøre at saksbehandlingen tar lengre tid.
Når du søker om regionale miljøtilskudd gir du samtykke til at kommunen kan gjennomføre stedlig kontroll på eiendommen din. En stedlig kontroll innebærer at kommunen kommer på befaring og kontrollerer om opplysningene du har gitt i søknaden er riktige.
Du kan bli bedt om å dokumentere opplysninger du har oppgitt i tilskuddssøknaden din. Som tilskuddssøker har du plikt til å utlevere de opplysningene du blir bedt om. Hvis du ikke leverer de opplysningene du blir bedt om kan tilskuddet ditt bli redusert. Kommunen og Statsforvalteren kan kun be deg om dokumentasjon som er relevant for søknaden din.
Jeg er ikke enig i kommunens vedtak, hva gjør jeg?
Hvis du ikke er enig i kommunens vedtak kan du klage til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Du sender klagen din til kommunen. Kommunen ser da på søknaden din på nytt. Hvis kommunen endrer vedtaket sitt, får du utbetalt resten av tilskuddet ditt. Hvis kommunen ikke endrer vedtaket som du ønsker, sender de klagen din til Statsforvalteren som tar en endelig avgjørelse i saken.
Jeg trenger dispensasjon fra forskrifta, hva gjør jeg?
Du kan søke Statsforvalteren om dispensasjon fra regelverket. Det er åpning i regelverket for å gi dispensasjon i særlig tilfeller. Dette er en sikkerhetsventil. Det betyr at du kun kan få dispensasjon fra regelverket hvis det er en helt spesiell, uforutsett hendelse utenfor din kontroll som gjør at du midlertidig ikke oppfyller vilkårene for å få tilskudd.
Hvis du skal søke om dispensasjon sender du søknaden din til kommunen. Kommunen vurderer søknaden din og anbefaler hvilket vedtak Statsforvalteren bør gjøre. Statsforvalteren bestemmer om du får dispensasjon. Hvis du ikke er enig i Statsforvalterens vedtak kan du klage til Landbruksdirektoratet.
Hvilke konsekvenser får det å bryte regelverket?
Kommunen kan avkorte eller holde tilbake tilskuddet ditt hvis du bryter regelverket. Når tilskuddet avkortes betyr det at tilskuddet ditt blir redusert.
Kommunen kan avkorte tilskuddet ditt hvis du:
- har gitt uriktige opplysninger i søknaden din
- motsetter deg kontroll
- ikke holder de fristene du får fra kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet
- har brutt regelverk for den jordbruksvirksomheten du driver
- har brutt bestemmelser i forskrift om gjødslingsplanlegging
- har mangelfull journal over bruk av plantevernmidler
Før kommunen avkorter tilskuddet ditt må kommunen gjøre en aktsomhetsvurdering. Hvis du har handlet i god tro, kan ikke kommunen avkorte tilskuddet ditt. I motsatt fall, kan kommunen avkorte tilskuddet hvis de vurderer at du uaktsomt eller forsettlig har brutt regelverket. Å handle uaktsomt betyr at du burde skjønt at du bryter regelverket. Å handle forsettlig betyr at du med vilje bryter regelverket.
Avkorting ved uriktige opplysninger i søknaden
Kommunen kan avkorte tilskuddet ditt hvis du uaktsomt eller forsettlig har gitt uriktige opplysninger i søknaden din. Vi forventer at du som selvstendig næringsdrivende setter deg inn i regelverket for tilskuddsordninger du søker på. Det er derfor høy terskel for at kommunen kan vurdere at du har gitt uriktige opplysninger i god tro.
Avkorting ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet
Kommunen kan avkortet tilskuddet ditt hvis det er konstatert at du har brutt regelverk som har sammenheng med jordbruksvirksomheten din. Det er vanligvis brudd på nydyrkingsforskriften og gjødselvareforskriften som gir grunnlag for avkorting. Det er den tilsynsmyndigheten som forvalter det aktuelle regelverket som bestemmer hva som er brudd på regelverket. Kommunen skal vurdere om det er sammenheng mellom regelverksbruddet og det du har søkt tilskudd for.
Kommunen kan bare avkorte tilskuddet ditt hvis det er en sammenheng mellom tilskuddet og regelverksbruddet. Også her skal kommunen gjøre en aktsomhetsvurdering før de kan avkorte tilskuddet ditt.
Kommunen kan avvente utbetaling av hele eller deler av tilskuddet
I stedet for å avkorte tilskuddet har kommunen også mulighet til å midlertidig holde tilbake hele eller deler av tilskuddet ditt. Det er de samme vilkårene som gjelder for å holde tilbake tilskudd som det er for avkorting. Kommunen må vurdere om disse kravene er oppfylt før de holder tilbake tilskuddet ditt. Kommunen må også ta stilling til om dette er en rimelig reaksjon. Det kan være særlig aktuelt for kommunen å holde tilbake tilskudd hvis du motsetter deg kontroll, eller der det er uavklart om du har brutt regelverk for jordbruksvirksomheten din.
Hva skjer hvis jeg får utbetalt tilskudd jeg ikke har krav på?
Kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet kan kreve at du betaler tilbake feilutbetalt tilskudd. Før vi kan sende deg et slikt krav, må vi vurdere om det er rimelig å kreve at du betaler pengene tilbake.
Vi kan bare kreve at du betaler tilbake tilskudd hvis det etter utbetaling viser seg at:
- du likevel ikke oppfylte krava for å motta tilskudd
- du har gitt uriktige opplysninger i søknaden din
- kommunen har gjort feil i saksbehandlinga som fører til at du har mottatt tilskudd du ikke hadde rett på
Du har også selv ansvar for å sjekke at du mottar riktig beløp.
Det er to måter du kan betale tilbake tilskudd:
- Landbruksdirektoratet kan sende deg faktura
- Vi kan motregne beløpet i seinere tilskuddsutbetaling
Vi kan kreve at du betaler renter for tilbakebetalingskravet hvis du ikke betaler ved forfall.
Hvis du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, kan vi kreve renter fra tidspunktet tilskuddet urettmessig ble utbetalt. Dette kan for eksempel skje hvis du med vilje har gitt gale opplysninger i søknaden din, eller hvis du søkte på et tilskudd du visste at du ikke hadde krav på.
Størrelsen på renta følger rentesatsen fastsatt av Finansdepartementet, med hjemmel i forsinkelsesrenteloven.
Krav fra offentlig myndighet som har sammenheng med jordbruksvirksomheten din kan trekkes fra tilskuddet.
Kontaktpersoner
-
Aase Berg
Tlf: 77 64 20 74 -
Jørgen Bjørkli
Tlf: 77 64 21 09 -
Karianne Holm-Varsi
Tlf: 78 95 05 70