Historien om hvordan korallrevet ble til er som et eventyr. Det startet i det små for 6000 år siden med noen få koralldyr, som nå har bygd seg et 600 meter langt og 7 meter høyt korallrev.

For Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Troms og Finn­mark har startet å utrede vern av et stort havområde utenfor Senja og Andøya (Andfjorden marine verneområde).

Dette gjør vi på oppdrag fra Stortinget. Her forteller vi om verdiene i Andfjorden, hvorfor vi verner og gir deg informasjon om hvordan du kan være med i dette viktige ­arbeidet.

Verdiene i Andfjorden

Andfjorden er godt kartlagt av Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser og Kartverkets sjødivisjon. Kartleggingene viser at Andfjorden har store naturverdier som blant annet:

• Bleiksdjupet som er et Europas største undersjøiske canyon på nesten tusen meters dyp.
• Ved Steinavær fins et av Norges fineste og best bevarte korallrev.
• Innerst i Andfjorden fins en av bare fem bambuskorallskoger i hele verden.
• Ruglbunnen som omringer Meløyvær og Krøttøya er av en størrelse som er unik i europeisk sammenheng.

Alle disse naturtypene gir «hus» til et mylder av arter! Her er det mye natur å være stolt av! Samtidig gir det oss ett stort ansvar for å ta vare på disse unike verdiene for de som kommer etter oss.

Ta vare på naturen

Norge verner natur for å hindre tap av natur. Verdens natur er under hardt press. Det være seg utnyttelse av naturressurser, nedbygging av arealer, forurensning og ikke minst klimaendringer.

Det gjør at arter forsvinner mange ganger raskere i dag enn det som har vært naturlig de siste tusenårene. FNs sjette miljøstatusrapport som kom nylig viser at det må tas store grep om en skal unngå omfattende tap og ødeleggelse av leveområder for planter og dyr. Ved å sikre leveområder, sikrer vi også artene.

Det er lagt politiske føringer på at marint vern i liten grad skal vedtas på bekostning av fiskeri og akvakultur. Det vil være unntak når fiskeri og akvakultur kommer i konflikt med de viktigste verneverdiene, som f.eks. korallrev og korallskog. Da kan det være nødvendig med restriksjoner. Det samme gjelder enkelte referanseområder som skal brukes til å forstå hvilke effekter de ulike typer fiskeriaktivitet har på sjøbunnen.

De samme politiske føringene sier også at vernet skal være strengt i forhold til store inngrep på sjøbunnen. Det vil for eksempel ikke være tillatt å bore etter olje eller deponere gruveavfall i marine verneområder. Det samme gjelder tiltak som undersjøisk gruvedrift, uttak av skjellsand og utfyllinger i sjø.

Dette betyr likevel ikke at vi stopper all aktivitet. Vi må bare finne balansen mellom vern og næring.

Som man skjønner ligger det altså en del politiske føringer for et fremtidig marint verneområde i Andfjorden. Samtidig er ikke alt avgjort på forhånd. Gjennom prosessen med å arbeide fram forslaget til vern vil vi etterstrebe at flest mulig får anledning til å gi innspill og dermed en mulighet til å påvirke.

Vi vil ha dæ med!

I forbindelse med at det skal utredes konsekvenser av marint vern for bruksinteressene i And­fjorden, ble et forslag til utredningsprogram sendt på høring den 2. oktober 2019.

• Høringsbrev og utredningsprogram kan lastes ned fra fylkesmannens nettsider. Der kan alle komme med innspill til tema/forhold som bør inngå i konsekvensutredningen og hvordan planprosessen for vernet bør gjennomføres. Høringsfristen er 15. november.
• Utover høsten og vinteren vil vi gjennomføre både informasjonsmøter og folkemøter på forskjellige steder. Andøya, Harstad og Senja. Bli med på disse og gi oss innspill.
• I samme perioder vil vi også ha kontordager på de samme plassene hvor du kan komme innom å gi oss innspill.

Vi håper at mange engasjerer seg og benytter muligheten til å delta i verneplanprosessen.