- Dypt bekymret for barn og unge

Over 8000 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk lektorlag er ute i streik. I Troms og Finnmark er skoler i Harstad, Tromsø og Karasjok tatt ut.

- Vi får tydelige signaler om at barn og unge har det svært vanskelig og at dette spesielt rammer de som har vanskelige livssituasjoner.

Vi har eksempler på ungdommer som skulle startet i åttende klasse som ikke en gang har møttes på skolen. Det gjør noe med ungdommene. Vi hører at de som har slitt fra før, har det vanskeligere nå, sier Elisabeth Vik Aspaker.

Aspaker mener vi må se på konsekvensene for barn og unge i lys av den to år lange pandemien.

- Vi ønsker ikke å mene noe om en streik, men nå ser vi det er helt nødvendig å rope et varsko på vegne av barn og unge. Konsekvensen av streiken som kom etter to år med pandemi merkes av alle barn og unge som nå står uten et skoletilbud, sier hun.

Rapporter

Statsforvalterene i hele landet rapporterer til Utdanningsdirektoratet om konsekvensene av den pågående streiken.  I Troms og Finnmark ser vi blant annet at elever med behov for spesialundervisning ikke får noe tilbud.

Nå har også Helsedirektoratet bedt om å få en tilbakemelding på hvordan lærerstreiken berører den psykiske helsa til barn og unge. Rapportene er unntatt offentlighet etter paragraf 15.

Må si ifra 

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Fyrvokter for Fyrtårn barn og unge hos statsforvalteren, Gro Davidsen, mener den må ha en sentral plass i de vurderinger som nå gjøres.

- Norge har ratifisert Barnekonvensjonen, vi har gjort den til en del av norsk lov, vi finner den til og med i Grunnloven. Barns rettigheter kan derfor ikke tilsidesettes selv om en situasjon er vanskelig. Når en streik rammer barns rett til utdanning, påvirker det også andre rettigheter. Det er avgjørende at vi ivaretar og respekterer barn som rettighetshavere, og sikrer at dette står sentralt i alt vi gjør, sier hun.