Ny giv for psykisk helse!

Fredag 7. juni i år lanserte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse. Planen viser regjeringens innsats for hele det psykiske helsefeltet. For første gang har vi fått en plan som omfatter hele livsløpsperspektivet, også de eldre.

Planen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

Opptrappingsplanen angir tydelige mål og retning godt i tråd med utfordringsbildet. Planen strekker seg over de kommende 10 årene, hvor det hvert år vil bli bevilget minst 3 milliarder kroner mer til psykisk helse, ut over de ordinære bevilgningene.

Forebygging – barn og unge 

Opptrappingsplanen vektlegger forebygging og behandling der folk bor, satsing på barn og unge, mer tverrfaglig innsats og bedre tilbud til personer med sammensatte psykiske sykdommer.

Grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Derfor er det positivt at Opptrappingsplanen i særlig grad understreker behovet for styrket innsats både innen barne- og ungdomspsykiatrien og tiltak på alle arenaer som barn og unge befinner seg.

For å finne ut hvem som skal få tilbud hvor, ønsker regjeringen at alle barn og unge som får en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien skal få en vurderingssamtale. Det skal heldigvis bli slutt på at barn- og unge skal oppleve å få avslag, med brev i posten, uten å ha møtt dem som skal/kan gi dem hjelp.

Et annet konkret tiltak er «Ungdomsgarantien», som skal gi unge under 30 år en fast kontaktperson og tilpassa oppfølging hos NAV. Målet med garantien er at dette skal bidra til å redusere andelen unge som blir uføre på grunn av psykiske plager og sykdom.

Døgnplasser

Antallet døgnplasser i psykiatrien er redusert over tid. Dette har medført at kommunene gjennom de siste årene har fått et betydelig større ansvar for personer med de alvorligste psykiske lidelsene. Mange kommuner har sagt ifra om at de mangler både kompetanse og fasiliteter til å kunne gi denne pasientgruppa et faglig godt nok tilbud. Dette gjelder spesielt for personer med forhøyet sikkerhetsrisiko. Dette har vært- og er en uholdbar situasjon, både for pasientene og for kommunene.

Derfor er det betryggende at den nye opptrappingsplan er tydelig på at regjeringen skal jobbe aktivt for å hindre en ytterligere nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlige psykisk lidelser.

Lavterskel tilbud:

Med «gode og tilgjengelige tjenester der folk bor», gjør helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol det klart at gode lavterskeltilbud i kommunene er en viktig del. Et av de overordna målene i planen er at alle innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Derfor vil regjeringen foreslå å lovfeste lavterskel tilbud i alle kommuner. Dette tilbudet skal innbefatte hele livsløpsperspektivet fra barn og unge, voksne og eldre. At gruppen eldre (over 65 år) nevnes som en eksplisitt gruppe er spesielt interessant, da denne pasientgruppa dessverre ble kraftig forsømt i den forrige opptrappingsplanen (2008-1999).

Mer og bedre samhandling:

I planen er det også mål om bedre samhandling, gode pasientforløp, helhetlige tjenester og en videreføring og videreutvikling av satsingene på tverrsektorielle oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam (ACT/FACT og FACT ung). Dette er fagteam bestående av fagpersonell fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten som jobber «skulder ved skulder» gjennom oppsøkende behandlings- og oppfølgingstilbud i kommunene. Forskningsbaserte evalueringer av denne arbeidsformen har vist svært gode resultater, med blant annet redusert tvangsbruk og reduksjon i antall reinnleggelser i sykehus.

I søndre del av Trøndelag har vi 3 slike team, alle i et samarbeid mellom Trondheim kommune og St. Olav hospital. I norddelen mangler vi dette tilbudet, selv om flere av de største kommunene i denne delen av fylket vårt ønsker et slikt tilbud.

Eldre og psykisk helse

Det er stor kunnskapsmangel når det gjelder forekomst og behandlingstilbud rettet mot den eldre del av befolkningen. Derfor vil Regjeringen øke innsatsen for å bedre den psykiske helsen og livskvaliteten blant eldre. Regjeringen vil som del av Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller (Meld. St. 15 (2022–2023) og opptrappingsplanen for psykisk helse kartlegge den psykiske helsen og livskvaliteten blant eldre.

Resultatmålene

For å kunne følge utviklingen gjennom planperioden, har regjeringen formulert åtte resultatmål:

• Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med    25 prosent
• Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert
• Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
• Barn og unge som henvises til psykisk helsevern barn og unge (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)
• Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling
• Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
• Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-2033 har satt en lovende retning for psykisk helse-feltet. Regjeringen vil følge målene underveis i planperioden, slik at tiltak kan justeres og utvikles underveis. Helsedirektoratet vil få oppdrag om å etablere et eget evalueringsprogram. Opptrappingsplanen er en dynamisk plan. Den skal leve og tilpasses de behovene vi har.