Klimaomstilling i landbruket på dagsorden

Programmet ble motatt med stor interesse. I alt deltar ca 190 personer fra målgruppa.

Dagsorden ble satt av Hans Olav Kvaal Hygen fra Metrologiske institutt som la fram konkrete tall på CO2 utslipp. Store svingninger har det vært, men det er en markant økning fra et gjennomsnittsnivå på rundt 250 -280 ppm til over 400 ppm målt i CO2 ekv. Og, det er sannsynlig med en kraftig økning.. En konkret og synlig endring er at antall skidager  i Oslo-området er redusert med 17 dager i snitt sett over de siste 20-års perioden. Vi har utsikter til lengre vekstsesong, kanskje 2-3 uker, men den dårlige nyheten er at økt nedbør virker motsatt. Konsekvensene av klimaendringer er det jordbruket som vil merke først, og motivasjonen for å handle må derfor være stor.

De neste foredragsholdere fra LMD, Norge bondelag,  og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet  bidro til å understreke at klimaendringene tas på alvor.  Gjennom klimaavtalen mellom regjeringen og forhandlingspartene har landbruket forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 mill tonn CO2 ekvivalenter innen 2030.  Målet er realistisk men forutsetter felles innsats  fra hele landbruket. Det er en vedtatt sannhet at god agronomi er et godt klimatiltak. Det vil si å gjøre åkerarbeidet på lagelig jord, ha kontroll med næringstilstand og dreneringstilstand. Det foregår også forskning som gir gode resultater med hensyn på å redusere utslippene fra dyra, drøvtyggerne. Det er også aktuelt å høste grovfôret på et tidligere stadium. Dit gir lavere innhold av trevler, høyere fordøyelighet og mindre metanutslipp. For skogbruket gjelder det å utsette avvirkning til skogen er hogstmoden og gjennomføre god skogskjøtsel i vekstperioden. Landbruksforvaltningen på kommunenivå er i direkte kontakt med utøverne i landbruket, og får en viktig rolle som rådgivere og pådrivere.    

Presentasjoner fra samlingen vil bli lagt ut i etterkant