Prosjekt skolemåltid i Trøndelag

Piloter i åtte kommuner

Siden oppstarten i 2018 er det arbeidet aktivt med å finne egnede modeller for innføring av skolemåltid. I første omgang gjennomføres det piloter i åtte utvalgte kommuner. Der testes det nå ut ulike modeller for innføring av skolemåltid. Slik får vi høstet erfaringer, med tanke på erfaringsoverføring til andre kommuner i Trøndelag, og resten av landet.

Piloter gjennomføres i disse kommunene; Indre Fosen, Lierne, Røros, Verdal, Nærøysund, Ørland, Hitra og Røyrvik. Så langt er erfaringene positive, og det ser ut til at prosjektet kan komme opp med flere gjennomførbare modeller for skolemåltid.

Skolemåltid handler om bedre læringsmiljø, sosial utjevning og forebyggende helsearbeid

 Fra et læringsperspektiv er skolemåltidet en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring. Gode rammer for måltidet, med ro og nok tid til å nyte maten, gir grunnlag for gode måltidsopplevelser og trivsel.

Anbefaling

Vi anbefaler også en miljøvennlig praksis. Det betyr lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk er sentralt. Skole og SFO kan bidra til en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av måltider og ved å gjøre elevene bevisste, engasjerte og handlekraftige.

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold. Det inneholder mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Rådene er også å begrense mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.

Matsvinn kan reduseres gjennom god kunnskap om oppbevaring, holdbarhet og utnyttelse av matvarer, samt god planlegging av innkjøp.

Lokal forankring

Erfaringer så langt viser at lokal forankring og politisk vilje må være på plass. Lokal utforming og tilpasning er også en forutsetning for å kunne gi et tilbud om et måltid.

Tilbakemeldingene tilsier at skolemåltid, basert på et sunt og næringsrikt kosthold, fremmer et godt læringsmiljø. Elevene er mer «fokusert».

Den største utfordringen ser ut til å handle om logistikk og økonomi. Hvordan skal flere elever kunne spise på så kort tid? Dette gjelder særlig når skolen ikke har egen kantine, eller tilpasset kjøkken. Et annet funn er at det er lettere å komme i mål med skolemåltid på skolene om elevene og foreldrene involveres i satsingen.

Gjennom prosjekt skolemåltid vil vi også kunne styrke barn og unges forhold til regionens mangfoldige matproduksjon. Barn kan se og lære om sammenhengen mellom kulturlandskapet vi omgir oss med og maten vi spise. Mat er næring og gode smaksopplevelser. Mat er også kultur, historie og tradisjon.

Hva med tiden fremover?

Prosjektet er avhengig av godt samarbeid med prosjektkommunene. Fylkesmannen har gitt muligheter, stimulert og lagt til rette for erfarings- og kunnskapsdeling.

I løpet av høsten 2020 vil prosjektet ha en samlet oversikt over gjennomførbare modeller for innføring av skolemåltid. I etterkant av det vil arbeidet i stor grad handle om å dele kunnskap og aktivt implementere skolemåltid i kommunene. Det er lagt opp til følgeforskning av prosjektet.