Idèliste - klimatiltak

Begrense avskoging / omdisponering av arealer med ikke hogstmoden (hkl. 2, 3, 4) granskog på middels og høy bonitet (fra G14 bonitet). I særdeleshet skal det legges vekt på å spare skog i hogstklasse 3 på høy bonitet (fra og med G17) 

Begrunnelse:  

Gran er det mest effektive treslaget i Norge mhp. CO2-fangst. «Halvgammel» (hkl 3) granskog på høy bonitet har aller størst potensiale. Opptaket kan estimeres til minst 1,5 tonn CO2 pr dekar i inntil 55 år for en hogstklasse 3 på høy bonitet (Kilde: Rapport M26-2013 Ldir) . Omdisponering av 1 dekar av en slik skogtype gir dermed inntil 83 tonn tapt CO2-opptak. For omdisponering til industri og bolig så er dette netto tapt CO2-opptak. For innmarksbeite må det fratrekkes for opptak på beite som kan beregnes til 29 kg/dekar pr år (eller 1,6 tonn samlet over 55 år (kilde: Rapport 5 -2019 Agri analyse)  

Hvordan:  

For utbyggingsformål: Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder. Ved eksempelvis tilbakeføring av 500 daa produktiv skog kan man anslagsvis, med en jevn fordeling på boniteter og hogstklasser, redusere CO2-utslippet mellom 7-9000 tonn fram mot 2050. 

Ved forslag om nye utbyggingsområder; viktig at det vurderes alternativ lokalisering. For planavklarte arealer: Rekkefølgebestemmelser kan gi CO2-gevinst ved å vente lengst mulig med å avskoge den skogen som har størst tilvekst og karbonfangst framover.   

For jordbruksformål bør man ved veiledning bidra til at beite legges til gammel kulturmark, lauvskog eller hogstmoden barskog.  

Generelt. Føre statistikk over utviklingen i kommunen slik at den kan evalueres. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.  

Eksempel på målsetting: 

Redusere avskoging i kommunen ved bevisstgjøring og prioritering (administrasjon og politikere). For Trøndelag representerer ca. 12 % av hogsten avskoging, og ca. halvparten av dette er granskog i «målgruppen». Målet er at slik avskoging skal reduseres gjennom planperioden, og snittet i planperioden bør ikke overstige 3 %.

Begrunnelse:  

I denne fasen - før skogen blir hogstmoden - er volumtilveksten på sitt høyeste. Den kan på høy bonitet bli 1 m3 pr dekar noe som innebærer et årlig CO2-opptak på 1,5 tonn pr dekar. 

Hvordan:  

Veiledning. Sette vilkår om kun hkl 5 for lokale driftstilskudd i skogbruket, og tett oppfølging av disse. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere. Det er varslet innarbeiding av minstealder i ny bærekraftforskrift. 

Eksempel på målsetting: 

Hogstklasse 5 bør omfatte minst xx % av sluttavvirkningen i vår kommune.

Begrunnelse:  

Konkretisere risiko for utslipp og framtidig mindre lagring? Jorda er en karbonreserve som ved nedbygging frigjøres til atmosfæren hovedsakelig i form av CO2. I tillegg gir et svekket jordvern tap av arealer som igjen bevirker mer intensiv og industrialisert drift av resterende arealer til matproduksjon – da forsvinner enda mer karbon til atmosfæren fra det største karbonlageret vi har. 

Det industrialiserte jordbruket har redusert karbonlageret i jorda kraftig over tid. Eksempel er prærien i deler av USA der overflaten er senket mellom 60 cm og 1 m i moderne tid. Mye av det er humus, der karbonet er lagret, som altså er brutt ned og dermed frigitt til atmosfæren i hovedsak som CO2. 

Vi ser gjerne de største jordvernkonfliktene rundt byer og tettsteder, hvor også den beste matjorda ofte er. Dette gjør det særlig viktig å sikre kompakte utbyggingsmønster (unngå byspredning). Her er det viktig med kobling til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, transport- og arealplanlegging (SPR-BATP).  

Hvordan:  

1. Tillegge jordvern avgjørende betydning i alle saker etter plan- og bygningsloven og jordlova.  
2. Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder som berører produktive arealer. Ved nye forslag (både kommuneplaner, reguleringsplaner og dispensasjoner) gjøres det en grundig vurdering av både behov for utbygging og alternativ lokalisering.  
3. Kartlegge aktuelle utbyggingsområder som ikke berører produktivt areal - påvirke kriterier for innspill.  
4. Bruke jordsmonnskartlegging som verktøy for å hindre omdisponering av dyrka/dyrkbar mark.  
5. Utarbeide "hensynssone jordvern" for viktige landbruksområder der det er høyt utbyggingspress --> langsiktige grenser. 
6. Bidrar til å bygge byer og tettsteder innover - unngå byspredning. Hvor kan det transformeres, omformes, fortettes? Vektlegge høy arealutnyttelse (inkl. parkering under bakken). 
7. Sette bestemmelser i kommuneplanens arealdel for omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk, jf. PBL §11-11 nr. 1) (22 % av den totale omdisponeringen er landbruksrelatert ("Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal", SSB-rapport 2019/15)  

Eks. målsetting:  

Sikre kompakte byer og tettsteder som gir marginalt behov mer areal. Eventuelt arealbehov styres til ikke-produktive arealer. Nullvisjon for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. 

Begrunnelse:  

Aktiv beiting hindrer gjengroing av gammel beitemark. Kratt, småskog og skog gir redusert albedoeffekt (mer innstråling) enn grasmark. Egnede arealer bør derfor drives - alternativet er tilplanting. Beiteressursen er svært stor i mange kommuner, og for storfé er det størst potensiale for økt utnytting av beiteressursen i den nære utmarka.  

Hvordan:  

1. Etablere og støtte beitelag som kan organisere beitingen 
2. Initiere mer bruk av beitemuligheter i samråd med faglaga der mulig kombinering med økt tilgang for rekreasjon er interessant. Opprustning av veier, rasteplasser og turstier. 
3. Inspirere til mer bruk av beitetilskuddene for bl.a. ku med kalv, kastrater, kjøttféraser og gamle kuraser.

Begrunnelse:  

Gamle setervoller er ofte attraktive hyttetomter, men også de beste beitene i utmarka. Ofte vil disse beitene kunne beites av storfe da det vanligvis er vei dit.  

Hvordan:  

1. Utarbeide beiteplan som kunnskaps- og beslutningsgrunnlag i arealforvaltningen. 
2. Hyttene kan legges til andre arealer gjennom gode arealplaner.  
3. Etablere samarbeid med “allmenninger”, Allskog, Statsskog og andre grunneiere for felles bruk av utmark/skogsarealer og ev. veinett. 

Begrense avskoging / omdisponering av arealer med ikke hogstmoden (hkl. 2, 3, 4) granskog på middels og høy bonitet (fra G14 bonitet). I særdeleshet skal det legges vekt på å spare skog i hogstklasse 3 på høy bonitet (fra og med G17) 

Begrunnelse:  

Gjødsling gir i snitt 0.15 m3/dekar/år ekstra tilvekst (pr år i 10 år). 1 m3 trevirke = 1,5 tonn CO2-opptak. Innsatsfaktorer tar kun 1 %. Effekt i 10 år = 2,25 tonn, korrigert til 2,23 tonn etter fratrekk av innsatsfaktorer. 2500 dekar skoggjødsling har en 10 års effekt på 5575 tonn i opptak. Satt i perspektiv for en kommune som f.eks. Namsos utgjør det 1 års utslipp i jordbruket. 

Miljødirektoratet: utslipp av klimagasser i kommuner 

Hvordan:  

Aktiv veiledning og prosjektbasert arbeid i samarbeid med næringen, skognettverk etc. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere. 

Eksempel på målsetting: 

2500 dekar skoggjødsling i planperioden. 

Begrunnelse:  

Manglende ungskogpleie fører til forlenget omløpstid og redusert CO2-opptak. Med utgangspunkt i 10 % og 30 % forlenget omløpstid utgjør klimaverdien av ungskogpleie et meropptak på henholdsvis 0,33 og 0,85 tonn CO2-ekvivalenter per hektar og år. Kilde NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 9 | 2020. 

Hvordan:  

Prioritere ungskogpleie høyere på bekostning av andre tiltak i NMSK. Aktiv veiledning rådgivning og prosjektbasert arbeid i samarbeid med næringen, skognettverk etc. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.  

Eksempel på målsetting: 

Minst 20 % økt ungskogpleieareal i forhold til 5 års perioden før iverksettelse av planen. Ut fra forrige 5 års perioden utgjør dette xxxx i økt CO2-opptak beregnet ut fra forutsetning om 30 % forlenget omløpstid uten ungskogpleie. 

Begrunnelse: 

Om lag 500 000 m3 av det avvirkede volumet i Norge med granråte er forårsaket av rotkjuke. I en granbestand med 45 m3/dekar 
og sagtømmerandel på 70 %, vil 10 % reduksjon i sagtømmerutbytte tilsvare ca. 3,0 m3 eller 2,2 tonn CO2 ekvivalenter. Hvis man i tillegg tar med redusert tilvekst/økt dødelighet og mineralisering av råtnende ved blir opptaket av karbon redusert med opp mot 30 tonn CO2 ekvivalenter per hektar. Da er ikke substitusjonseffekten regnet inne og den kan fordoble nytten av tiltaket. Bruk av stubbebehandling (urea, Rotstop) ved sommerhogst og hogst i milde vinterperioder reduserer smitten. Riktig påført stubbebehandling reduserer smitten med over 90 %. Urea og Rotstop er vurdert som like effektive, men klimafotavtrykk av urea er 900 ganger høyere. Kilde NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 9 | 2020.  

 
Hvordan: 

Krav for å oppnå lokale driftstilskudd - Rotstop påføres for all hogst i perioden 1.april til 1.november, samt milde (plussgrader) perioder om vinteren. Bred informasjon om begrunnelse til skogeiere. Følge opp eventuelle nasjonale tiltak knyttet til råte som følge av klimameldingen. Arbeide for at all Rotstop benyttes i all hogst i nevnte perioder. 

Eksempel på målsetting: 

100 % gjennomført for hogst iht. lokale driftstilskudd, sjekkes ved kontroller. Mulig anslag (betydelig usikkerhet) på Co2 effekt for full gjennomføring. Årlig hogst i kommunen, 30 000 m3, 20 m3 pr dekar. 900 dekar årlig hogst /3 tonn Co2 effekt i spart råte pr dekar (inklusive substitusjonseffekt): 27000 tonn Co2 i et bestandsomløp, 3400 tonn pr år (80 år). 

Begrunnelse:  

Normaltreslag for foryngelse i et hogstfelt i Trøndelag er gran. Uten tilplanting gror arealet igjen med en pionergenerasjon med lauvtre. Gran er ca. dobbelt så effektiv i CO2-opptak som f.eks. bjørk. For høy bonitet utgjør forskjellen derfor ca. 56 tonn Co2 opptak pr dekar i en skoggenerasjon.  

Hvordan:  

Oppfølging av ikke forynget areal i samarbeid med næringen, skognettverk etc. Kommunen bruker sin myndighet etter skogbrukets bærekraftforskrift for å pålegge planting om nødvendig. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere. 

Eksempel på målsetting: 

Alle saker som gjelder foryngelseskontroll (3 år etter hogst) skal være fulgt opp i tråd med statlige frister gjennom perioden. Alle pålagte resultatkontroller fra Landbruksdirektoratet gjennomføres som forutsatt. 

Begrunnelse: 

I arealer som ligger brakk av ulike årsaker vil det med tiden bli etablert naturlig lauvskog. På arealer med potensiell granbonitet 14 ville karbonlageret i granskogen etter 90 år vært 51,4 og 42,1 tonn CO2 høyere per dekar enn i henholdsvis bjørkeskog og annen lauvskog. På arealer med potensiell granbonitet 20 ville karbonlageret i granskogen etter 90 år vært 68,6 og 58,5 tonn CO2 høyere per dekar enn i henholdsvis bjørkeskog og annen lauvskog. Siden det er lite biomasse per dekar i bjørk- og annen lauvskog i tidlig gjengroingsfase, vil treslagsskifte bare føre til marginale utslipp av CO2 fra levende biomasse. Kilde: Mdir rapport M26-2013 (kap. 4.4.). 

Hvordan:  

GIS-analyse, informasjon, veiledning og oppsøkende aktivitet knyttet til nasjonal tilskuddsordning. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere. 

Begrunnelse:  

Deponering av biokull i dyrkamark gir varig lagring av karbon. Biokull brytes sent ned, er et karbonlager og gir “base” for ny lagring av karbon. Det gir også bedre jordstruktur. Med deponering av eksempelvis 1 tonn på 1.0000 daa årlig i en kommune kunne gi en klimaeffekt på ca. 1.000 tonn C02-ekvivalenter (Sintef; Policyanalyse av biokull som klimatiltak i norsk landbruk). 

Hvordan:  

Innlede samarbeid med skogbruket for utnyttelse av skogsavfall og annet trevirke til biokullproduksjon i industriell skala - flere kommuner kan samarbeide.  Kan gi bra bidrag i kommunens klimaregnskap!  

Begrunnelse:  

En rekke tiltak i jordbruket bidrar til karbonfangst. Mange gjelder tilpasning og utvikling av driftsteknikk og –metode. 

Med oppdaterte driftsmåter i form av dekkvekster, fangvekster, vekstskifte og nye beiteregimer, kan potensialet være opp mot 1500 tonn CO2-ekvivalenter på 10.000 daa. (Klimasmart landbruk. Landbruk og klimaendringer. Rapport fra arbeidsgruppe 19.2.2016) 

Hvordan:  

Ta initiativ til – i samarbeid med næringen, rådgivning og forvaltning – at nye metoder og driftsopplegg belyses, støttes og blir en del av en mer bærekraftig matproduksjon i kommunen. Også del av kommunens klimaregnskap som inneholder så vel fangst som utslipp av karbon i et kretsløp. Følgende tiltak kan inngå i kommunens klimaregnskap:   

1. Vekstskifte på enkeltbruk og mellom nabobruk 
2. Bruk av kompost som vekstnæring og jorddekke 
3. Fangvekster, dekkvekster og jorddekke gir fotosyntese hele vekstsesongen 

Begrunnelse: 

1. Disse ordningene har alle direkte eller indirekte effekt på utslipp av klimagasser fra jordbruksproduksjonen. På sikt antas at dokumentert bruk av disse ordningene kan inngå i klimaregnskapet for hvert enkelt gårdsbruk.  
2. Jordsmonnet inneholder dobbelt så mye karbon som skogen og atmosfæren til sammen. Denne karbonmengden i skogsjord og matjord er den varige lagringen av karbon. Bevaring og økning av denne ressurs er essensielt i klimatiltakene.  
3. Drenering. Økt drenering gir direkte reduksjon i lystgassutslippene. Også god effekt på vannmiljøet med mindre avrenning og erosjon. 

Hvordan:  

Kommunen kan, gjerne i samarbeid med Statsforvalteren og faglaga i jordbruket, sette i gang opplysende virksomhet i form av kurs, samlinger, markdager og webinar om hvilke ordninger de mener kunne prioriteres for å inngå i klimabudsjettet for kommunen. Slikt arbeid kan det søkes om KMP-midler til. Større målretting av ordningene må til!!  

Som eksempel kan dreneringsordningen alene bidra til årlig redusert utslipp med inntil 500 tonn CO2-ekvivalenter for en middels stor landbrukskommune i Trøndelag.    

Et annet eksempel er god gjødselhåndtering, der en gjennomsnittlig trønderkommune kan oppnå inntil 800 tonn CO2-ekvivalenter ireduserte utslipp. 

Biogass av husdyrgjødsel har potensiale dersom logistikk til og fra sentrale anlegg lar seg ordne. Bioresten er god gjødsel med lave utslipp. Reduksjon i utslipp er estimert til ca. 1000 tonn CO2-ekv. årlig med etablerte produksjonsanlegg. Flere er under planlegging. 

(Kilde: Rapport fra teknisk arbeidsgruppe - jordbruk og klima 10.12.18) 

Begrunnelse: 

Det hittil viktigste tiltaket i klimaavtalen mellom regjeringen og næringen. 

Hvordan:  

I første omgang skal den brukes til å optimalisere drifta på bruk med melk, sau og svin. Andre produksjoner kommer til gradvis. NLR har veiledningsansvar, men kommunen kan være en informasjonsarena. 

Eks. målsetting:  

Alle gårdsbruk skal ha tatt den i bruk innen 2025. 

Begrunnelse: 

God agronomi er fremdeles det viktigste enkelttiltaket der produksjonen skjer etter bioøkonomiske prinsipper der ressursgrunnlaget ikke svekkes for ettertida.  Dette betyr bærekraftig produksjon og et mål om et klimanøytralt jordbruk på sikt.  

Hvordan: 

1. Trøndelag fylkeskommune tilbyr et eget program for klimatilpasning og klimatiltak – samlebegrep er klimaomstilling - som griper inn i alle kommunens funksjoner. Dette bør utnyttes og trolig samordnes i noen grad med andre aktiviteter.  
2. Invitere rådgivning, faglaga, institusjoner, politikere, næringsliv og ressurspersoner til kommunens arena for utveksling av idéer og forslag til tiltak.  Kommunen tar ansvar for oppfølging og ansvarliggjøring for små og store tiltak/prosjekt 

Begrunnelse: 

Reduserer klimaavtrykket spesielt med redusert transport. Globalt blir enda ikke transporten av matvarer medregnet i klimaregnskapet ifølge IPCC. Det finnes en alternativ vurdering i form av Carbon Footprint som i større grad tar med transport og dermed gir et nøyaktigere tall for klimaavtrykket. Økt bruk av kortreist mat er derfor viktig del av både skyggeregnskapet og for kommunens klimaregnskap der det finnes.  

Hvordan: 

1. Kommunen kan vedta premisser for bruk og innkjøp av klimavennlige matvarer til interne arrangementer, møter og kantiner. Tiltak for økt produksjon med tilrettelegging og profilering ved egne arrangement og andre arrangement i kommunen kan støttes økonomisk, ved synliggjøring eller ved å tilby arenaer for salg og omsetning av lokalmat. Trolig kan kommunen slik initiere bedre markedsadgang for lokalmat/ sesongvarer i dagligvarehandelen også.  
2. Legge til rette for urbant landbruk i utbyggingsprosjekt i sentrale strøk. Ta inn som tema i reguleringsplanene.  

Hvordan: 

Spille inn som tema i reguleringsprosesser.  

Samhandling og bruk av kompetanse og tiltak gjennom Wood works. 

Eks. målsetting: 

Ved både nybygg og rehabilitering skal det vurderes om tre kan være aktuelt byggemateriale.