Om beitelagskart i Kilden

Hvem har ansvar for oppdatering av beitelagskarta i Kilden.

NIBIO har ansvar for å registrere beitelagene sine beiteområder i kartbasen Kilden. Beitelagskartet i Kilden oppdateres hvert år når statistikk fra beitelaga, innmeldt gjennom ordningen for drift av beitelag i RMP (OBB), er klar.

Ved endringer i beiteområdet skal beitelaga levere kart som viser siste års beitebruk. Oppdatert kartutsnitt skal da sendes inn til NIBIO via Statsforvalteren.

Vi ber om at kommunal landbruksforvaltning har kontakt med beitelaga når det er endringer i beiteområdene, og er behjelpelig med å tegne inn området i et kart og sende melding om dette til Statsforvalteren/NIBIO når beitelagskartet skal oppdaterers.  

Se mer om oppdatering av beitelagskart i Kilden lengre ned i artikkelen. 

Hva er hensikten med beitelagskart i Kilden?

Det er viktig å presisere at kartet ikke er juridisk, men skal vise den faktiske beitebruken siste år. Slik informasjon kan være viktig for beitelaga for eksempel i kontakt med kommunal, regional eller nasjonal forvaltning for å synliggjøre at utmarksressursene har en verdi og er viktig for beitebruken. 

Vi har samlet informasjon fra NIBIO om beitelagskart lengre ned i denne artikkelen. 

Litt om den årlige oppdateringen av beitelagskartet i Kilden 

Alle gamle beitelag som har vært med på kartet tidligere ligger i arkivet hos NIBIO. Det betyr at når et beitelag har søkt tilskudd til drift av beitelag (OBB) vil beiteområdet dukke opp igjen på kartet når ny versjon av beitelagskartet oppdateres på Kilden neste år.

Når det skjer endinger i beiteområdene skal endringene tegnes inn på kart og sendes inn til NIBIO, via Statsforvalteren, i forbindelse med at beitelagskarta i Kilden skal oppdateres med ny statistikk fra siste beitesessong. Det betyr at alle nye beitelag må tegne inn beiteområdet sitt i kart etter første beitesesson er over. I tillegg må beitelag som har hatt endinger i beiteområdet siste år tegne inn det nye beiteområdet og sende dette inn for oppdatering av  beitelagskartet i Kilden.    

Kartløsningen for beitelagskartet i Kilden er per i dag ikke utviklet for å vise overlappende beiteområder. Det betyr at i tilfeller der to eller flere beitelag har overlappende beiteområde, så må beitelaga bli enig om hvor den “fiktive beitelagsgrensen” skal settes på kartet i Kilden. Vi ber om at kommunene er behjelpelige med å finne løsninger der dette er tilfelle. Hvis beitelagene ikke blir enig vil Statsforvalteren sette en grense. 

Informasjon fra NIBIO om beitelagskart og IBU

Michael Angeloff er kontaktperson for denne ordningen i NIBIO. Han har sendt oss følgene informasjon om beitelagskart og IBU som er informasjonssystemet for beitebruk i utmark som blir brukt til å synliggjøre beitelagskarta i Kilden.   

BAKGRUNN
Informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU) er ei internettside som viser kartfesting av beitelag som får støtte gjennom Organisert beitebruk (OBB). I tillegg til kartet er det samla historisk statistikk fra OBB. OBB omfatter i dag rundt 75% av sau og 30% av storfe som får produksjonstilskudd for beite i utmark. IBU ble etablert i 2002 av Statsforvalteren og NIBIO.

BEITELAGSKART
Beitelag som får støtte gjennom OBB skal tegnes inn på kart.
Det er den faktiske bruken som skal tegnes inn, altså der det normalt går dyr.
Oppdatering av beitelagskartet blir gjort hvert år i april-mai. De fleste lag er
stabile fra år til år, men der det er vesentlig endring av arealbruken skal det tegnes inn.

TEGNING AV KARTMANUS
Beitelagsgrenser tegnes inn på oversiktskart (N50) og skal vise beitebruken i grove trekk.
Bruk gjerne norgeskart.no eller kilden.nibio.no som bakgrunnskart, og tegn inn beiteområdet på skjerm. Kart over endringer sendes til Statsforvalteren.

Der to lag møtes vil det naturlig være overlapp i bruken og grensa mellom lag er ikke helt nøyaktig.
Ved stor overlapp mellom nabolag blir området delt i to langs kommunegrense eller ei midtlinje satt av Statsforvalteren.

BRUK AV BEITELAGSKARTENE
Beitelagskartet skal gi oversikt over beitenæringa sin arealbruk. Det er særlig egna i arbeid med kommunale beiteplaner.
Grove kart, der f.eks hele kommuner er tegna ut som ett beitelag, gir lite informasjon om beitebruken.
Skal beitelagskarta ha bruksverdi er det viktig at tegninga av beiteområda er troverdig og oppdatert, ellers vil ikke informasjonen bli lagt vekt på.

Grensene følger ikke detaljerte eiendoms- og beiterettsgrenser, men viser områder som normalt blir brukt av  organiserte beitelag. Grensene er ikke juridisk bindende eller gyldig som dokumentasjon av beiterett eller som grunnlag for å kreve beiteleie.

Se også om beitelagskart på nettsidene til NIBIO.