Nytt nasjonalt jordvernmål
16. juni vedtok Stortinget ny nasjonal jordvernstrategi med et innskjerpet jordvernmål. Ny målsetting er at omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 3000 daa, og at dette skal nås innen 2025. Næringskomiteen omtaler det nye jordvernmålet som både ambisiøst og realistisk.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Forrige målsetting gjaldt maksimalt 4000 daa, og skulle nås innen 2020. Dette ble nådd for perioden 2016-2019, men ikke for 2020.
Regjeringen fikk støtte fra AP til å sikre flertall for den nye målsettingen. Senterpartiet mente det var for passivt, og foreslo i stedet en reduksjon til maksimalt 2000 daa. I innstillingen er dette ikke vurdert som realistisk, da det ventes et stort omfang av vei- og baneprosjekt de nærmeste årene. Det påpekes imidlertid at klima-, areal- og transportpolitikken tilsier en fortetting og transformasjon ved utbygging av boliger og næringsområder.
I årene framover vil det viktigste jordvernarbeidet skje på areal som ikke er dyrka mark. Vi må finne løsninger som gjør at byene og tettstedene ikke eser utover, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
Som kunnskapsgrunnlag for revidert jordvernstrategi har NIBIO utarbeidet en rapport med «Jordvernets begrunnelser». Her legges et utvidet jordvernbegrep til grunn, hvor jordvernet bl.a. i større grad fremstår som en overordnet samfunnsinteresse.
I jordvernstrategien videreføres dagens øvrige tiltak, som bl.a. byvekstavtaler. I tillegg er det tatt inn en del nye tiltak. To av disse er å klargjøre når det oppstår konsesjonsplikt for opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord, samt å legge til rette for at praktiseringen av jordlovens omdisponeringsbestemmelse skjerpes inn når det gjelder landbrukets egen nedbygging. Sistnevnte kan skje ved bl.a. å innføre en strengere behovsprøving for å få tillatelse til å bygge driftsbygninger på dyrket mark.
Vi ser positivt på at det ses på konsesjonsplikt for opsjonsavtaler. Dette er noe jeg har etterspurt i mange år, da vi har erfaring med at opsjonsavtaler skaper ekstra press på dyrkamarka rundt byene. En konsesjonsplikt vil sikre større åpenhet rundt prosessene som ligger til grunn for bl.a. kommuneplanvedtakene, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.