De hemmelige artsopplysningene

Vi mennesker har krav på å få beskyttet personopplysningene våre fra offentlige innsyn. Det har også enkelte arter. Statsforvalteren er den som forvalter disse opplysningene på vegne av dyrene.

Databasen heter Sensitive artsdata, og er en samling av opplysninger om utvalgte arter som er unntatt offentlighet.

Databasen inneholder informasjon om fugler, pattedyr og lav hvor stedfestet informasjon om artens hekkeområde, yngleområde eller voksested er skjermet for allment innsyn

Bjørn Rangbru hos klima og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag er den som kjenner ordningen best, og håndterer dette på vegne av Statsforvalteren.

– Det er jo flere som ikke nødvendigvis liker disse artene, det kan også være stor interesse for å både se nærmere på et reir eller et hi, noe som kan forstyrre arten, sier Rangbru.

Begrunnelsen for at stedfestet informasjon om disse artene bør skjermes, er at åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet der den forekommer utsettes for uheldige negative påvirkninger. Det kan være eksempelvis forstyrrelser, etterstrebelse, eller ødeleggelse.

Statsforvalteren i Trøndelag administrerer ordningen, og gir tilgang til de som har legitime behov til relevante data for et aktuelt område. Dette kan for eksempel være en plansjef i en kommune, eller en konsulent som utarbeider en arealplan for en kommune.

– I dag er det kanskje 150 personer som har innsyn i ulike deler av Trøndelag i denne databasen, og i Trøndelag inneholder databasen opplysninger om 25-30 ulike arter, sier Rangbru.

Også skogbruksnæringa har innsynsløsninger for å se relevant informasjon for sin virksomhet.

Dersom et tiltak berører et av individene som er stedfestet i databasen, medfører ikke det automatisk at tiltaket ikke kan la seg gjennomføre.

– Det vil jo som i mange andre saker måtte gjøres en interesseavveining. Det handler først og fremst om at når en plan berører noe som er omtalt i databasen må det sjekkes ut, da det kan få betydning for planen, sier han.