Hva må kommunen gjøre dersom de har valgt ordfører og varaordfører ved skriftlig avstemning?
I den nye kommuneloven kan man ikke lenger bruke skriftlig avstemning ved valg og ansettelser. Det innebærer blant annet at ordfører og varaordfører må velges ved åpen avstemning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en uttalelse av 10. oktober 2019 at noen kommunestyrer likevel har gjennomført skriftlige avstemninger, men at det ikke nødvendigvis betyr at valget er ugyldig.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
I disse dager trer den nye kommuneloven i kraft. En av endringene er at man ikke lenger kan bruke skriftlige avstemninger ved valg og ansettelser. Den siste tida har departementet fått spørsmål fra noen kommuner som likevel har gjennomført valgene av ordfører og varaordfører ved skriftlig avstemning, og som lurer på hvilke konsekvenser dette kan gi.
Ikke automatisk ugyldig
Avstemningsregler er en del av kommunelovens saksbehandlingsregler. Selv om en kommune ikke har fulgt alle saksbehandlingsregler når den treffer et vedtak eller foretar et valg, er ikke nødvendigvis vedtaket eller valget ugyldig. Dette gjelder også som utgangspunkt ved valg av ordfører og varaordfører. Det betyr at valg av ordfører kan være gyldig selv om valget ikke er foretatt i tråd med avstemningsreglene.
For at en saksbehandlingsfeil skal føre til et ugyldig vedtak, må det være grunn til å regne med at feilen påvirket selve avgjørelsen.
Slik kan kommunene vurdere om valget er ugyldig
Kommunen må gjøre en konkret vurdering av valgets gyldighet, der de spør hvor sannsynlig det er at kommunestyrets medlemmer ville stemt annerledes dersom det var åpne valg. Eller mer konkret: ville det blitt valgt en annen ordfører og/eller varaordfører dersom medlemmene måtte vise stemmetegn?
Dersom det var klart på forhånd hvem som kom til å bli valgt som ordfører og varaordfører, og disse personene faktisk ble valgt, er det en klar indikasjon på at avstemningsmetoden ikke har vært avgjørende for hvem som ble valgt. Det betyr at valget er gyldig.
Stemmetallene er et annet moment som kan være relevant å vurdere. Der ordføreren og varaordføreren har blitt valgt med klar stemmeovervekt, vil også dette være en indikasjon på at avstemningsmetoden ikke har vært avgjørende for hvem som ble valgt.
Dette kan kommunene gjøre
Det er først og fremst kommunen selv som må vurdere om valget er gyldig, eller ikke. Dette kan kommunestyret ta stilling til i et alminnelig kommunestyremøte. Hvis kommunestyret mener at avstemningsmetoden ikke var avgjørende for hvem som ble valgt, er altså valgene gyldige. I disse tilfellene trenger ikke kommunestyret å gjennomføre nye valg av ordfører og varaordfører.
Dersom kommunestyret konkluderer med at valget av ordfører eller varaordfører er ugyldig, må kommunestyret gjennomføre nytt valg i samsvar med avstemningsreglene i den nye kommuneloven.
Det er hverken behov eller nødvendig med et nytt konstituerende møte i kommunelovens forstand, for å velge ordfører eller varaordfører på lovlig måte. Departementet mener det holder å "reparere" et ugyldig valg ved å velge ordfører og varaordfører i et kommunestyremøte.
Inntil kommunen selv eventuelt skulle konkluderer med at flertallsvalgene er ugyldige, og dermed gjennomfører nye valg av ordfører og/eller varaordfører, mener departementet at de som ble valgt i det konstituerende møtet fungerer i disse vervene.