Storaure

Storørret (storaure) er en betegnelse på bestander av ørret hvor en betydelig andel går over på en fiskediett og blir store. Avhengig av type fórfisk får noen bestander et tydelig vekstomslag mens andre har en jevn, utholdende vekst gjennom livet. I begge tilfeller kan den nå store kroppstørrelser, opp mot 15 kg.

Storørretens livsløp minner mye om det en finner hos laks og sjøørret. Storørret vandrer imidlertid ut i store innsjøer med god tilgang på byttefisk, i stedet for havet som hos laks og sjøørret. Storørretbestandene er vurdert å ha en nasjonal verneverdi, som må vises særlig hensyn til i forvaltningen.

Storørreten er i de fleste tilfeller knyttet til store vassdrag og innsjøer. I Vestfold og Telemark har vi flere storørretvassdrag, og flere av dem har svært lave populasjonsstørrelser og står i fare for å dø ut. I følge Miljødirektoratets forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørret (handlingsplan), kan våre bestander inndeles i henhold til følgende tabell:

Storørretbestandene er særlig utsatt for skadelige inngrep i gyte- og oppvekstelvene. Vannkraftreguleringer og endrede forhold i gyteelvene er en av de største årsakene til lave bestandsstørrelser. Det er derfor viktig regulanter tar ansvar, og at at slike områder gis beskyttelse gjennom arealplaner og i enkeltsaker. På grunn av sitt lange livsløp og store kroppsstørrelse, kan overbeskatning være et problem. Det er derfor viktig at også sportsfiskere viser varsomhet og måtehold. 

Les mer om behandling av fysiske inngrep i vassdrag hos Statsforvalteren.

Les mer om fiskeregler hos Statsforvalteren.

Les mer om storørret hos Miljødirektoratet.