Aldri var vi bedre!
"La oss gjør alt vi kan for at konsekvensene blir så små som mulig. Det gjør vi hvis alle følger myndighetens råd." Det skriver fylkesmann Per Arne Olsen i en kronikk du kan lese her.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Aldri var vi bedre!
En kronik av fylkesmann Per Arne Olsen
«Det var den beste blant tider, det var den verste blant tider, det var en tid for visdom, det var en tid for dumhet (…) det var en vår av håp, det var en vinter av fortvilelse, allting lå foran oss.»
Charles Dickens’ åpningssetning i romanen «To byer» (1859) beskriver godt situasjonen vi nå opplever.
Vårt samfunn herjes av en krise de færreste hadde fantasi til å forestille seg. En krise med store konsekvenser for samfunnsstrukturer, enkeltpersoner og familier, bedrifter, lag og foreninger. Men også en krise som viser at vi er et samfunn som evner å ta vare på hverandre.
Det er ekstraordinært når friheten i et demokrati innskrenkes. Når hverdagslivet settes på vent.
Innsatsen hver enkelt av oss gjør nå, gjør vi for at 5,4 millioner nordmenn igjen skal få oppleve hverdagslivet. Vi aksepterer begrensninger i vår frihet - for at flest mulig igjen skal få oppleve frihet. Vi aksepterer stengte restauranter og konsertscener - for at flest mulig igjen skal få anledning til å gå på restauranter og konserter. Vi godtar stengte fotballbaner - for at flest mulig igjen skal få spille og se fotball. Vi godtar utsatte bryllup - for at flest mulig igjen skal få anledning til å gifte seg. Vi aksepterer at barnebarn ikke får besøke besteforeldre – for at flest mulig av våre barnebarn skal ha besteforeldre å besøke.
Vi ofrer alle for en periode vår frihet. Vi avstår fra aktiviteter vi setter så stor pris på. Mange blant oss mister i tillegg arbeidet. Flere ser bedriften de har bygget opp, miste kunder og inntekter. Andre må jobbe mer enn noen gang - i helsevesenet, i renholdsbransjen og transportsektoren, i dagligvarebutikkene, i Nav og oss andre i kritiske samfunnsfunksjoner.
Dette er ikke tiden for smålig krangling om karanteneregler og hytteforbud. Når skoler stenges, når folk permitteres og mister jobben, når bedrifter går konkurs, når leger og sykepleiere jobber døgnet rundt – da slutter vi rekkene. Da vasker vi hendene ekstra nøye. Da respekterer vi karantenereglene. Da holder vi én meter avstand i butikkene. Da holder vi oss hjemme fra hytta. Og da tar vi vare på barn og besteforeldre.
Jeg er selv hjertetransplantert, har ikke for vane å fokusere på det, men nå er det andre tider. Jeg og veldig mange med meg, er særlig utsatt for virusets herjinger. Derfor vil jeg fra hjemmekontoret si: Tusen takk for at dere gjør alt for at også de av oss som er i en risikogruppe skal vinne kampen mot dette viruset.
Hverdagslivet vil en dag vende tilbake. Det meste vil bli akkurat som før. Og noe blir kanskje bedre. Den dagen kommer da jeg igjen kan sitte på tribunen på Tønsberg gressbane og synge «Nå er vi tilbake!», den legendariske kampsangen til fotballklubben Eik-Tønsberg. Andre vil sitte på andre arenaer og synge andre sanger.
Men noe vil også være forandret. Noen vil ha mistet sine kjære. Mange vil dessverre ha mistet arbeidet. Noen vil ha mistet bedriften de en gang grunnla. La oss gjør alt vi kan for at konsekvensene blir så små som mulig. Det gjør vi hvis alle følger myndighetens råd. Da blir kampen kortere og dødstallene lavere. Og da kan vi om femti år si: Aldri var vi bedre.
Ta vare på hverandre, så sees snart på Tønsberg gressbane, Skagerak Arena, Sparebanken Arena, Drangedal, Støren Idrettsarena, Tokke eller hvor det måtte være.