Økt gjennomføring av vannmiljøtiltak i jordbruket
I 2022 har gårdbrukere satset ekstra på jordbrukstiltak som fører til mindre avrenning til vann.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
I Vestfold og nedre Telemark har mange jordbrukspåvirka innsjøer og elver for dårlig miljøtilstand. Utviklingen i Oslofjorden er også bekymringsfull. Det er behov for å forsterke tiltakene i jordbruket mot avrenning av jord og næringsstoffer til vann.
Gårdbrukere kan søke Regionalt miljøtilskudd til forskjellige miljøtiltak. I 2022 er antall dekar hvor det er gjennomført avrenningstiltak i Vestfold og Telemark økt betydelig.
Antall dekar med fangvekster er økt med 45 %. Fangvekster er planter som dyrkes sammen, eller rett etter høsting av ettårige vekster. Det gjør at jorden er dekket med vegetasjon en lengre periode av året. Å så fangvekster er også et godt klimatiltak.
Antall dekar med direktesåing om høsten er økt med 26 %. Å direkteså om høsten betyr at høstkorn eller høstoljevekster sås direkte i jorden uten pløying.
Antall meter med en grasdekt kantsone i åker er økt med 10%. En grasdekt kantsone er en buffersone med etablert gras mellom åker og vassdrag.
Antall dekar uten jordarbeiding om høsten har økt med 8 %. Ingen jordarbeiding om høsten betyr at jorda blir ikke pløyd eller jordarbeidet om høsten, men ligger i stubb.
Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er både et godt klimatiltak og hjelper også mot avrenning. Ved miljøvennlig spredning legges gjødsel direkte på bakken, istedenfor breispredning. Antall dekar med miljøvennlig spredning har i 2022 økt med 10 %.