Arealforvaltning

Oppdatert 20.12.2023

Det er i utgangspunktet kommunen sjølv som avgjer korleis areala skal brukast, så lenge arealbruken er innanfor rammene av nasjonal politikk. Statsforvaltaren er fagstyresmakt innan landbruk, miljøvern, helse og samfunnstryggleik, og skal syte for at nasjonale interesser blir sikra. I tillegg skal vi sjå til at kommunale vedtak i plan- og byggjesaker er i samsvar med gjeldande lovverk.

Nasjonale retningslinjer må følgjast

Stortinget og regjeringa gir retningslinjer og rammer som kommunane skal leggje til grunn i arealforvaltninga. Statsforvaltaren skal sørgje for at kommunane sikrar nasjonale interesser innanfor miljøvern, landbruk, helse og samfunnstryggleik. Vi skal også sjå til at planlegginga er i tråd med interessene til barn og unge. Dersom den kommunale arealforvaltninga er i strid med nasjonale interesser, kan Statsforvaltaren gripe inn.

Statsforvaltaren kan gripe inn ved å fremje motsegn til arealplanar eller klage på vedtak i byggjesaker (dispensasjonsvedtak) som er i strid med arealplanen. Dersom kommunen vel ikkje å ta omsyn til motsegna, går saka til mekling mellom partane. Om meklinga ikkje fører fram, kan kommunen be om at saka blir send til Kommunal- og distriktsdepartementet for endeleg avgjerd.

Statsforvaltaren er klageinstans

Dei som blir påverka av kommunale vedtak i reguleringsplanar og byggjesaker, og av vedtak etter jordlova, konsesjonslova og odelslova, kan klage til Statsforvaltaren. Statsforvaltaren behandlar også klagesaker etter matrikkellova, eigarseksjonslova, veglova, tomtefestelova og lov om kommunal forkjøpsrett. Statsforvaltaren er i tillegg klageinstans i saker der det offentlege overtek privat eigedom etter plan- og bygningslova (ekspropriasjon). Denne typen klager blir først behandla av kommunen. Dersom kommunen ikkje gir klagaren medhald, sender kommunen klagen til Statsforvaltaren for endeleg avgjerd. 

Vis meir

Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Retningsliner og pålegg frå statlege og regionale styresmaktar skal leggjast til grunn. Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel og ein arealdel.

Som grunnlag for kommuneplanlegginga skal det utarbeidast ein kommunal planstrategi minst ein gong i kvar valperiode og seinast innan eitt år etter konstituering av kommunestyret.

Det skal utarbeidast planprogram som ledd i varsling av planoppstart for kommuneplanar. Planprogrammet skal m.a. gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen, utgreiingstema, opplegg for medverknad, kva for alternativ som skal vurderast. Konsekvensutgreiing skal inngå som del av planprosessen.

Planprogrammet må også kommentere kunnskapsgrunnlaget for relevant naturmangfaldtema og vurdere om det er behov for meir kunnskap for å få saka tilstrekkeleg opplyst (naturmangfaldlovas § 8 og forvaltingslovas § 17).

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Publisert 24.11.2022

Byggjegrenser langs sjø i plan

Byggjegrenser langs sjøen i LNF-område utan opning for spreidd bygging gjeld berre for tiltak i samsvar med LNF-formålet. I arealdelen til kommuneplanen må eventuell bruk av byggjegrenser i strandområde med LNF-formål avgrensast til dei områda der det er opna for nødvendige bygningar, mindre anlegg og opplag i tilknyting til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. pbl. § 11-11 nr. 4.                                   


Publisert 31.08.2022

Plan for ny golfbane i Lærdal må avgjerast av departementet

Statsforvaltaren tilrår at regulerings­planen for golfbane på Sløgrandane i Lærdal ikkje vert godkjent grunna sterk konflikt med naturmangfald av nasjonal verdi.


Publisert 23.06.2021

Nye retningslinjer for handsaming av støy i arealplanlegginga

Det er vedteke nye retningslinjer for handsaming av støy i arealplanlegginga. Dei framhevar støy som ein viktig premiss for arealplanlegginga, og at støy skal utgreiast på overordna plannivå. 


Publisert 18.06.2021

Nye retningslinjer for planlegging i strandsona

Regjeringa har vedteke nye statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Retninglinjene understrekar at det er planlegging og ikkje dispensasjonar som skal avklare bygging i strandsona.


Publisert 15.06.2021

Trekkjer klage i dispensasjonssak

Statsforvaltaren trekkjer klagen på Vik kommune sitt vedtak om frådeling av tomt og oppføring av bustadhus på ein gard i Feios.    


Publisert 27.04.2021

Naturmangfald eller næring ved Loi?

Utbetringa av Seimsdalstunnelen i Årdal kommune vil gje om lag 250 000 m³ overskotsmasse. Grunna konflikt med store naturverdiar har Statsforvaltaren rådd frå å gje dispensasjon for å legge massane i eit større steindeponi ved Loi.


Publisert 20.01.2021

Ny rapport om dispensasjonar i strandsona

Sivilombodsmannen har undersøkt alle vedtak om dispensasjonar for bygging i strandsona i tre kommunar, og gir no konkrete tilrådingar til alle kommunar.


Publisert 18.01.2021

Kommunedelplan for naturmangfald

Kommunane har ei avgjerande rolle i å forvalta naturen på ein god måte og bidra til å stoppe tapet av naturmangfald. No kan kommunane søkje om tilskot for å utarbeide kommunedelplan for naturmangfald. Søknadsfrist 1. februar. 


Publisert 11.01.2021

Status kommunale planstrategiar i Vestland

Ved starten på nyåret har 24 av 43 kommunar i Vestland vedteke sine kommunale planstrategiar, medan 19 kommunar er undervegs i arbeidet.


Publisert 17.11.2020

Korleis ta vare på natur i endra klima?

Den 24. november kan du delta på webinar for kommunane om klimatilpassing av naturmiljø. Klimatilpassing er ein viktig del av naturforvaltninga i kommunane, og no kjem rettleiaren til korleis kommunane kan ta plangrep for å ta vare på naturen betre. 


Kontaktpersonar

Viktige lenkjer og dokument for kommunane

Viktige lenkjer og dokument for kommunane

Under revisjon

Noko av innhaldet under "Arealforvaltning" er utdatert og skal oppdaterast.